Velkommen hit!

Denne bloggen tilhører Ingunn Kjøl Wiig: Lektor i norsk ved Sandvika vgs i Bærum og Digital innovatør i Akershus fylkeskommune. Veileder ved nettbasert videreutdanning i IKT og skole, Nyweb/UiS. Holder kurs og foredrag om pedagogisk bruk av IKT, klasseledelse med mer. Grunnla delogbruk.no i 2009, et nettsted for lærere og andre som er engasjert i sosial web, IKT og undervisning. Mine ytringer her representerer kun meg selv og ikke mine arbeids/oppdragsgivere. Velkommen! 

Siste kommentarer:

Entries in terror i Oslo (1)

lørdag
jul232011

Vi skal ikke svikte etter Utøya/Oslo

Jeg har flere ganger vært på møter i Regjeringskvartalet i Oslo i forbindelse med jobben. Jeg møter daglig ungdommer i jobben min som lærer i videregående skole. Begge disse arenaene er i dag forandret, kanskje for alltid. Jeg leter etter ord, men de rette ordene for denne dagen finnes knapt.

Vi våknet i dag til nyheten om at minst 84 unge ble drept på Utøya i går. Tallene er ventet å stige. I tillegg ble minst sju personer drept av bombeeksplosjonen i Oslo i går ettermiddag.  Hele kvartalet for det politiske Norge er smadret. Det er ufattelig. Hvordan kunne dette skje? Samme gjerningsmann, en høyreekstremist, antas å stå bak begge handlingene. Hans motiver er for meg fullstendig ugjennomtrengelige. Uskyldige, engasjerte unge er meningsløst tatt av dage. Mange, mange mennesker ble tilfeldige ofre for meningsløs terror i går. Noe verre har ikke skjedd i Norge siden krigen.

Hva skjer nå?

Mediedekningen er massiv, men likevel er det vanskelig å få nok informasjon. Sosiale medier er en effektiv kilde til mer, men det er vanskelig å vite hva som er sant. Detaljene faller likevel langsomt på plass, og bildet fremstår stadig klarere i all sin gru. Jeg tenker: Kommer det til å være noen tomme pulter i mitt klasserom når skolen begynner igjen? Har elevene mine det vondt nå? Kjenner de noen som er rammet av dette? Det tar år å hele disse sårene. For dem som stod midt oppe i det blir traumene antagelig livsvarige. Hvordan kan vi håndtere det?

Engasjement

Det er på mange måter vår flotteste ungdom som er rammet i dag. De som engasjerer seg, som vil noe, som står for noe. De ble drept fordi de representerte en grunnverdi i det norske samfunnet: Troen på demokratiet, på politikken, på dialog og kunnskap: Troen på et inkluderende samfunn. Troen på at det nytter å gjøre noe! Uten slike unge mennesker finnes det knapt noen god fremtid. Hva kan vi som skole gjøre for å hindre at denne meningsløse massakren knebler de unges engasjement? Hvordan kan vi sette nytt mot i dem, hjelpe dem til å stå på videre? Spørsmålene presser seg på - svarene er vanskeligere å finne. Det vi vet er at vi trenger dem mer enn noen gang.

Verdighet

Når krisen rammer trenger vi noen å samle oss rundt. Statsminister Jens Stoltenberg og ordfører i Oslo Fabian Stang viser hva de er lagd av nå. De henfaller ikke til billig retorikk, men understreker det vi trenger å høre: Vi skal klare dette. Vi skal stå sammen i katastrofen og ikke la ekstreme krefter få vinne fram med terror og frykt som våpen. "Det er et adelsmerke for Norge at vi er et trygt og åpent samfunn. Det er dette som nå er truet", sa Stoltenberg under pressekonferansen. Vi som er lærere har et særlig ansvar for å stå sammen med de unge mot denne trusselen. Vi må alle ta oss tid til å være sammen med våre elever, snakke med dem, sette mot i dem igjen. Det er ikke et valg, det er vår plikt. Nå må vi vise at det er to i oss også. Ikke la ungdommen stå alene nå!

Hodet kaldt, hjertet varmt

Et varmt hjerte rommer kjærlighet, men også sinne, sorg og smerte. Hevntanker er nærliggende. Men hodet må handle ut fra det som er til vårt beste på lang sikt. Ofrene for terroren i går ble drept fordi gjerningsmannen ønsket å ramme der det gjorde mest vondt, og han lyktes med å såre oss alle. Men han skal ikke få knekke oss. Han skal heller ikke få splitte oss. Vi skal ikke lete etter syndebukker, verken i høyreekstreme miljøer eller - enda mer meningsløst - blant våre innvandrere. Vi hever oss over det og overlater til politi og rettsvesen å sørge for at de rette får sin straff. Vi skal vise at vi står samlet rundt våre viktigste verdier: Et trygt, åpent og inkluderende samfunn skal fortsatt være det som kjennetegner Norge. Det skal fra nå av være enda flere engasjerte, flotte, varme unge mennesker i Norge enn noen gang, ikke færre. Angrep på demokratiet må møtes med større politisk engasjement for demokrati, ikke mindre. Jeg lover å gjøre så godt jeg kan. 

Mine tanker og min dypeste medfølelse går i dag aller mest til ofrene for terroren og deres pårørende og venner. Jeg kan nok bare evne å kjenne en liten avskygning av den smerten de er påført. Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre. Slå ring rundt dem nå.

Relatert:

Jeg er sint: (Tjomlid) 
Helvete på Utøya (Prableen Kaur)
Ord, tårer, sorg og solidaritet (Øystein Johannesen)
Skremmende hat (Helge Øgrim/journalisten.no)