Velkommen hit!

Denne bloggen tilhører Ingunn Kjøl Wiig: Lektor i norsk ved Sandvika vgs i Bærum og Digital innovatør i Akershus fylkeskommune. Veileder ved nettbasert videreutdanning i IKT og skole, Nyweb/UiS. Holder kurs og foredrag om pedagogisk bruk av IKT, klasseledelse med mer. Grunnla delogbruk.no i 2009, et nettsted for lærere og andre som er engasjert i sosial web, IKT og undervisning. Mine ytringer her representerer kun meg selv og ikke mine arbeids/oppdragsgivere. Velkommen! 

Siste kommentarer:

Entries in samarbeid (3)

onsdag
mai072014

NKUL 2014 | IKT og klasseledelse i norskfaget

Dette er innlegget jeg holdt på min presentasjon på NKUL 7. mail 2014.

søndag
okt162011

#dob11 | Workshop med Ewan McIntosh

The Design Thinking School is a place where students are problem finders, where they solve real problems that are relevant to them. It's a creative place where responsibility for making learning choices start and end with the student (Ewan McIntosh)

Workshop på Sandvika vgsI forbindelse med Del og bruk-konferansen på Sandvika vgs 12. oktober fikk jeg sjansen til å delta i en workshop med Ewan McIntosh fra Skottland. Temaet var The Design Thinking School. Vi jobbet med problembaserte opplegg der det ble lagt stor vekt på å finne de rette spørsmålene å stille. Som Ewan sa: Dersom eleven din kan google og finne svaret på spørsmålet ditt nesten før du er ferdig med å stille det, var det nok ikke et særlig godt spørsmål i utgangspunktet. Det er lettere sagt enn gjort å lage gode problemstillinger! Men altså - en god oppgave starter nesten alltid med en virkelig interessant problemstilling, så det er derfor utrolig viktig å ta denne delen av prosessen alvorlig.

Hvordan kan vi finne frem til de gode problemstillingene? For det første må vi la elevene få bidra i den delen av oppgaven som tradisjonelt har tilhørt læreren: Forberedelsen, designet og planleggingen av undervisningen. Det er denne delen av læring som tar mest tid. Gjennom å få bidra i denne prosessen vil eleven bli i stand til å finne frem til de problemstillingene som peker seg ut som interessante, og eleven kan deretter gå i gang med å løse oppgaven. Hva slags produkt eleven skal lage som svar på oppgaven bør være elevens eget valg: Skal det være et essay, en webside, en fysisk innretning? Uansett hva det blir er det produktet som skal vurderes, og det bør reflektere hva eleven har lært.

Prosessen kan beskrives slik:
1. Immersion: Fordypelse i emnet som er gitt av læreren. Emnet skal være av "episk" karakter. Bredde er viktig når eleven går i gang, alle muligheter må undersøkes. Læreren må identifisere seg med elevene - hva vil være sannsynlige retninger emnet kan utvikle seg i? Hvilke generelle temaer blir berørt? Hvilke deler av læreplanene er anvendelige? Et prosjekthjørne blir etablert og all mulig interessant informasjon samles der. Viktig å stimulere til undersøkende og utforskende spørsmål.
2. Synthesis: Elevene begynner å se sammenhenger og grupperer de ulike funnene sine i ulike under-emner. I avslutningen av denne delen av arbeidet vil elevens foretrukne problemstilling bli klar. 
3. Ideation: Mulige svar på problemstillingen undersøkes og arbeidet med å finne ut hvordan oppgaven skal besvares er i gang. Avgrensninger er nødvendig. I tradisjonelle undervisningssituasjoner er det i denne fasen at elevene møter oppgavene for første gang. 
4. Prototype: Realisering av produktet. Produktet er det som skal vurderes, og det bør utføres slik at det er mest mulig nytt, hensiktsmessig og gjennomførbart i forhold til rammene som er satt for prosjektet. Læreren skal være som stemmen på gps-en i denne fasen (turn around, make a u-turn). Eleven er selv ansvarlig for å lytte til "gps-en" sin. 

Vurderingen av produktet gir anledning til både egenvurdering, elev-vurdering og formativ vurdering fra lærerens side. Det bør komme tydelig frem hva som er vellykket og hva som ikke er det når elevens produkt vurderes. Å jobbe seg gjennom en slik prosess vil gi god erfaring for alle involverte som vil være verdifull ved senere prosjekter. 

Jeg opplevde workshop-en som krevende, men veldig interessant, og jeg har lyst til å prøve dette ut i egen klasse - eller aller helst sammen med kolleger som gjør det i sine respektive klasser samtidig. Mine elever skal i gang med "det moderne prosjektet" nå, og erfaringen fra tidligere år er at dette er et tema de finner vagt og litt vanskelig å få tak på. De trenger altså dypere forståelse enn jeg har klart å gi dem gjennom tradisjonell undervisning. Tenk om vi kunne gjort det til vårt første tema for Sandvikas egen "design-tenkingsskole"?

Jeg tror skolen bør belage seg på økte utgifter til post-itlapper fremover.
tirsdag
aug302011

Periodisering av året

Alle lærere kjenner nok trykket ved skolestart når planer skal legges eller revideres. Det tar tid, og det er mange hensyn å ta. Norskseksjonen på Sandvika vgs består av mange lærere, og hvert trinnteam er på 6 eller flere lærere, så det er mange kokker, men heldigvis lite søl! Vi har blitt enige om å følge en felles grovskisse i planleggingen utover året, og skoleåret er delt i fem perioder. Innenfor disse skal den enkelte, eller mindre team, legge mer konkrete periodeplaner. Elevene får derfor mindre informasjon å forholde seg til av gangen samtidig som det er fullt mulig for en av oss eller en annen vikar å steppe inn dersom det trengs ved fravær. 

Planene er selvsagt lagt med utgangspunkt i kompetansemålene i faget. Vi bruker både lærebøker som Spenn og Grip teksten, og vi bruker NDLA og mange andre nettbaserte ressurser i undervisningen. Selve årsplanen fyller bare et lite dokument. Det er lagt ut i faget så det er tilgjengelig for elevene hele året, mens vi bruker planleggeren i It's Learning til å legge ut periodeoversikten. Periodeplanene bør konkretiseres så raskt som mulig innen begynnelsen av hver periode (vi er ikke helt der nå). Alle vurderinger på trinnet er på samme tid, og vi samarbeider om oppgaver. Vi har også utviklet et rettefellesskap der vi alle bidrar med eksempeltekster fra egne elever i en felles bunke som vi deretter vurderer sammen. Dette for å sikre at vi holder samme karakternivå og for å utvikle vår egen vurderingskompetanse. Norskmøtene som vi har en gang i uka brukes til blant annet dette.

Jeg har et eget område på denne bloggen for fildeling, og jeg har lagt ut periodeplanene for Vg2 og Vg3 der i tilfelle noen er interessert. Det hadde vært interessant å høre hva andre gjør for å minimere møtetid og samtidig opprettholde et godt samarbeidsnivå i faget. Hva gjør dere for å sikre kontinuitet ved eventuelt fravær i kollegiet, og for å sikre at elever som er borte får tilgang til informasjon om det som har blitt gjennomgått på skolen?