Min kollega Anne Cathrine Gotaas og jeg holdt innlegg om formativ vurdering på brukerkonferansen til It's Learning denne uka. Presentasjonen er praksisnær og tok utgangspunkt i hva vi selv gjør i egen undervisning i norsk og matematikk for å engasjere elevene i egen læring. 

Takk til It's Learning for invitasjon og for en fin konferanse med mye interessant innhold, og også god mat og god underholdning! Som alltid i slike sammenhenger er det også veldig fint å få treffe folk fra mitt digitale nettverk for gode samtaler og inspirasjon. Takk til dere også, dere vet hvem dere er.

Da fikk jeg en ide: Fra monster til mønster

For noen få måneder siden var jeg så heldig å vinne en pris som "Kreativ IKT-pedagog" i forbindelse med Delogbruk-konferansen i Sandvika, og premien er en tur til Lisboa i mars for å delta på Microsofts Partners In Learning Forum. Der skal jeg vise frem et prosjekt som jeg har gjort sammen med elevene mine, og fokuset mitt  er altså på samarbeidslæring, relevante digitale verktøy og problembasert læring. Hva skal vi egentlig lære, og hvorfor?

Utgangspunkt:

1. Elevene mine er veldig flinke til veldig mye, men de kan nok bli enda bedre til å skrive enn de er nå. 
2. Læreplanen i Vg2 inneholder blant annet kompetansemål som omfatter eldre tekster, noe ikke alle moderne ungdommer finner veldig relevant for sine liv. 

Dette er målet vårt: Elevene skal bli flinkere til å uttrykke seg skriftlig. Deres økte skrive- og formidlingskompetanse skal komme til uttrykk gjennom produksjon av mønstertekster. De skal øke sin tolkningskompetanse gjennom få innsikt i hvordan forestillingene om det farlige, ukontrollerbare kan ta ulike former, og at gamle myter og historier er grunnlaget for mange moderne ideer og uttrykksformer. Dette er vår felles kulturarv og derfor alltid relevant å kjenne til. Jeg vil ta utgangspunkt i fortellinger om monstre, alt fra urmonstre i gamle myter til vampyrer, Dracula og Frankensteins monster til moderne monstre som for eksempel The Host, og la elevene fordype seg i dem. Tekstene skal bearbeides og settes i en litteratur- og kulturhistorisk kontekst, og elevene skal deretter produsere mønstertekster som andre elever kan ha som forbilder for egen tekstproduksjon. Monsteret kan like gjerne være den ukontrollerbare teksten; det du vil formidle, men ikke får frem. Gjennom økte ferdigheter og ny innsikt vil elevene bli bedre i stand til å uttrykke det de ønsker å formidle - fra monster til mønster, altså.

Mønstertekstene kan være skriftlige: Noen vil skrive essay, andre vil skrive noveller, enkelte ønsker å lage dikt. Sangtekster har også blitt nevnt. Andre vil lage kortfilm, og jeg har noen programmerere i klassen som har lyst til å prøve seg på spillproduksjon. Dette kan ta mange retninger. Uansett hva det ender med, så skal det blir et tekstvolum som kan presenteres som produkter av en prosess. Bare produktene skal vurderes. Alle må skrive mye underveis for å lære av egne refleksjoner og for å bearbeide innholdet, også de som velger å lage en sammensatt tekst. 

Tankekart som viser grunnideen for Monsterprosjektet

Praktiske løsninger

Vi har så vidt satt i gang. Jeg har opprettet en delt OneNote-blokk med klassen, kalt "Monsterprosjektboka". Den skal bli vårt felles arbeidsdokument der elevene samler alle ressurser som går inn i prosjektets forberedelsesdel. For øyeblikket en oversikt over norsk grammatikk som skal bli det første kapittelet. Vi skal repetere ordklasser og setninganalyse, for vi skal først ned på det grunnleggende for å sikre oss at flest mulige hull i kunnskapene er tettet før vi går videre. Jeg lar elevene lage hver sin del av dette kapitlet i grupper, og så må de lese gjennom hverandres tekster og lære seg helheten etterpå. Denne metoden fungerer alltid bra. Vi skal også jobbe mye med språklige øvelser, både i hovedmål og sidemål, og vi skal jobbe mest mulig med skriving, både styrt og kreativt. 

Neste uke skal vi begynne dagen med "Monsterutstilling" i biblioteket vårt. Skolens bibliotekar Ingrid har hjulpet meg med å sette sammen et volum av bøker, tegneserier og filmer som passer til prosjektet, og hun skal holde en innledning om monstrenes plass i litteraturen og presentere noen eksempler. Elevene skal også få se filmsnutter fra monsterfilmer. Disse inntrykkene skal bearbeides og omsettes i korttekster. Vi skal ha et konstant fokus på relasjonen innhold-uttrykk. HVORDAN formidle best det en vil si? Hvilken FORM kler dette innholdet? Osv.

Fundamentet for prosjektet

Prosjektet er basert på "The Design Thinking School"-opplegget som jeg lærte av Ewan McIntosh da han holdt workshop i Sandvika i høst. Vi er nå i "immersion"-fasen. Det blir også et element av Flipped Classroom i dette, jeg må nemlig frigjøre tiden i klasserommet til selvstendig arbeid, så jeg må lage videoer som setter tekstene inn i relevant kontekst. Alt skal skal være ferdig i begynnelsen av mars. Opplegget er ikke slett ferdig utviklet eller bearbeidet ennå. Mye arbeid gjenstår før vi er enige om vurderingskriterier, presentasjon av ferdige arbeider etc. Om du syns dette høres interessant ut, så kan du følge med her, for jeg planlegger å blogge fortløpende for å holde bedre styr på mine egne tanker.

Det fungerer ikke helt som annen embed-funksjonalitet jeg har brukt tidligere, men er mer som en lenke til notatblokka. Det er altså fremdeles nødvendig å gå inn på en annen side for å få tilgang til informasjonen. Likevel er det interessant å se at MS Office til de grader har funnet veien ut i skyen.

Workshop på Sandvika vgsI forbindelse med Del og bruk-konferansen på Sandvika vgs 12. oktober fikk jeg sjansen til å delta i en workshop med Ewan McIntosh fra Skottland. Temaet var The Design Thinking School. Vi jobbet med problembaserte opplegg der det ble lagt stor vekt på å finne de rette spørsmålene å stille. Som Ewan sa: Dersom eleven din kan google og finne svaret på spørsmålet ditt nesten før du er ferdig med å stille det, var det nok ikke et særlig godt spørsmål i utgangspunktet. Det er lettere sagt enn gjort å lage gode problemstillinger! Men altså - en god oppgave starter nesten alltid med en virkelig interessant problemstilling, så det er derfor utrolig viktig å ta denne delen av prosessen alvorlig.

Hvordan kan vi finne frem til de gode problemstillingene? For det første må vi la elevene få bidra i den delen av oppgaven som tradisjonelt har tilhørt læreren: Forberedelsen, designet og planleggingen av undervisningen. Det er denne delen av læring som tar mest tid. Gjennom å få bidra i denne prosessen vil eleven bli i stand til å finne frem til de problemstillingene som peker seg ut som interessante, og eleven kan deretter gå i gang med å løse oppgaven. Hva slags produkt eleven skal lage som svar på oppgaven bør være elevens eget valg: Skal det være et essay, en webside, en fysisk innretning? Uansett hva det blir er det produktet som skal vurderes, og det bør reflektere hva eleven har lært.

Min kollega Mette Kjeldsberg delte for et par år siden en morsom oppgave der elevene får hver sin rolle i språkdebatten fra ca 1830 og opp til vår tid som de setter seg inn i, og deretter kjører debatt. Jeg har modifisert oppgaven og lar den nå gjelde bare 1800-tallet, og den er nå for en halv klasse av gangen. 14 debattanter + ordstyrer debatterer mens jeg observerer og vurderer.

Elevene mine har fått to videoleksjoner i stedet for forelesninger i språkhistorie, den ene vises over (jeg lagde den for et par år siden) og den andre er nyprodusert av kollega Merete Stensby. De har også jobbet med wikien vår der de har oppdatert innhold på språkhistoriesidene. Wikien ble påbegynt i 2008 av de klassene vi hadde da. Det er inspirerende å se at deler av det vi har gjort før fortsatt er godt gjenbruksmateriale, selv om jeg føler en viss kritisk stemme hviske meg i øret at den videoen min er altfor lang! Når tiden strekker til bør den modifiseres. Dersom målet er maks tre minutter, så har jeg en jobb å gjøre. Det samme må sies om wikisidene som fortsatt kan bli bedre, noen av dem.

Elevene får nå oppgaven, men ikke hvilken historisk person de skal være. Debatten skal være 26. september. De skal også skrive en egenvurdering til slutt og sette karakter på seg selv. Den kommer jeg til å legge vekt på ved den endelige karaktersettingen selv om det siste ordet er mitt.

Synspunkter på oppgaven er velkomne, likeså eksempler på hva dere andre gjør med dette emnet i undervisningen, både som gjennomgang og som vurdering.

Retorikk: Etos, logos, patos from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

En kort forklaring av de tre begrepene etos, logos, patos

Jeg er så smått i gang med å teste ut produksjon av videoforelesninger. Det tar tid, og det blir ikke særlig proft, det skal jeg innrømme. Håpet er likevel at elevene vil være forsonlig innstilt og se på dette som en positiv utvidelse av metodikken vi bruker. Jeg eksperimenterer med formen: Skal det være bare screencasting, eller skal det være med et vindu med meg i også? Jeg ser jo helt klart hvorfor jeg ikke bør jobbe i Dagsrevyen når jeg filmer meg selv. Blikket flakker, hodet virrer, jeg vrir meg på stolen osv. En nyttig påminnelse om at det kan være anstrengende å være avslappet! Mange elever opplever dette stadig vekk ved fremføringer, og vi lærere er raske til å dømme dem for det. Hm - jeg må øve mer. Samtidig håper jeg at elevene vil føle at det blir en mer direkte henvendelse til DEM når jeg inkluderer meg selv i videoen. Jeg vil jo ikke miste det personlige aspektet ved gjennomgang av nytt stoff når jeg legger det ut på video i stedet for å gå gjennom det i klassen.

Andre overveielser er mer av praktisk art: Hva er mest hensiktsmessig, Vimeo eller Youtube? Jeg har erfart at det er enklere å laste ned selve filmen fra Vimeo dersom det er behov for det. På prøver og eksamener er ikke Youtube tilgjengelig for elevene, og de bør derfor laste ned filmer de mener å ha bruk for da. Men trenger de å ha filmene med da? Jeg er ikke sikker.

Hvor lang er en god undervisningsvideo? Vi blir fort utålmodige med lange filmsnutter om temaer vi ikke er spesielt interessert i, og jeg skal derfor prøve å holde meg under til maks 3 minutter lange filmer. Kanskje det av og til må legges ut flere filmer i sekvenser heller enn en lang. Videoene blir postet både på facebook og i ITSL. I den ene klassen min er det to elever som ikke er på facebook, og de må kunne finne dette på fagsiden. Tiden får vise om det er uhensiktsmessig å poste to steder.

Jeg er spent på andres erfaringer med dette. Hvordan ville DU lagd en video til klassen din, og hvordan ville du gått frem for å finne ut hva de faktisk kan etter å ha sett den?

Created by Knewton and Column Five Media

Planene er selvsagt lagt med utgangspunkt i kompetansemålene i faget. Vi bruker både lærebøker som Spenn og Grip teksten, og vi bruker NDLA og mange andre nettbaserte ressurser i undervisningen. Selve årsplanen fyller bare et lite dokument. Det er lagt ut i faget så det er tilgjengelig for elevene hele året, mens vi bruker planleggeren i It's Learning til å legge ut periodeoversikten. Periodeplanene bør konkretiseres så raskt som mulig innen begynnelsen av hver periode (vi er ikke helt der nå). Alle vurderinger på trinnet er på samme tid, og vi samarbeider om oppgaver. Vi har også utviklet et rettefellesskap der vi alle bidrar med eksempeltekster fra egne elever i en felles bunke som vi deretter vurderer sammen. Dette for å sikre at vi holder samme karakternivå og for å utvikle vår egen vurderingskompetanse. Norskmøtene som vi har en gang i uka brukes til blant annet dette.

Jeg har et eget område på denne bloggen for fildeling, og jeg har lagt ut periodeplanene for Vg2 og Vg3 der i tilfelle noen er interessert. Det hadde vært interessant å høre hva andre gjør for å minimere møtetid og samtidig opprettholde et godt samarbeidsnivå i faget. Hva gjør dere for å sikre kontinuitet ved eventuelt fravær i kollegiet, og for å sikre at elever som er borte får tilgang til informasjon om det som har blitt gjennomgått på skolen?

Tidligere grudde jeg meg gjerne litt til elevsamtaler. Det føltes fort litt ubekvemt og kunstig, og samtaleskjemaene virket hemmende. Uten skjema ble det lett mye prat som kanskje ikke var særlig nyttig, og det var ikke så enkelt å følge det opp. Nå kjennes det ikke sånn lenger, og jeg vet ikke helt hva som har skjedd, for skjemaene er som før, og hyggelige elever hadde jeg også tidligere. Kanskje er jeg litt mindre sjenert overfor dem nå enn før? En kollega sa en gang til meg at som lærer mister en etter hvert evnen til å føle skam, og det er kanskje noe i det. 

Jeg vet at mange kolleger ikke er glade i denne samtaletypen. De synes den er konstruert, og det kan jeg selvsagt forstå. Elevene har ofte sagt at det gjerne blir litt mye av dette når de har vært gjennom utviklingssamtaler og fagsamtaler med den ene læreren etter den andre. Vi er pålagt å gjennomføre elevsamtaler, og det tar mye tid. Derfor bør det fungere på en skikkelig måte så tidsbruken er god både for lærer og for elev. Hensikten med elevsamtalen må være at eleven skal få økt innflytelse over sin egen læring, og også få sjansen til å fortelle om det som virker og det som ikke virker. Derfor er det interessant at så mange av elevene svarer ganske klart nei på at de vil ha elevmedvirkning i forhold til undervisningsmetodikk og når prøvene kommer. "Nei, det er mye bedre at læreren bestemmer. Dessuten blir det jo feil når flertallet alltid får velge form, da vi uansett mange ikke få det som de vil". Godt argument. Når jeg spør om hva jeg kan gjøre for at læringen skal fungere bedre svarer mange at "det er jo tross alt MEG det kommer an på". De tar mye ansvar for egen læring da! Likevel skjønner jeg jo ut fra det de sier at det er flere ting vi kan gjøre, blant annet at ved å variere undervisningemetodene våre, så treffer vi mange flere enn dersom vi har et begrenset repertoar av metodikk i klasserommet. One size har alltid vært et dårlig kompromiss.

Jeg er fremdeles usikker på om det kan være nødvendig å ha så mange elevsamtaler som vi har. Men som kontaktlærer er jeg ikke i tvil - velkomstsamtalen ved skolestart er en stor glede og svært nyttig - om ikke alltid for eleven, så i alle fall for meg. Og til syvende og sist er jo det til elevenes beste.

Hva tenker du om elevsamtaler? Er det en god ting, eller en uting?