Velkommen hit!

Denne bloggen tilhører Ingunn Kjøl Wiig: Lektor i norsk ved Sandvika vgs i Bærum og Digital innovatør i Akershus fylkeskommune. Veileder ved nettbasert videreutdanning i IKT og skole, Nyweb/UiS. Holder kurs og foredrag om pedagogisk bruk av IKT, klasseledelse med mer. Grunnla delogbruk.no i 2009, et nettsted for lærere og andre som er engasjert i sosial web, IKT og undervisning. Mine ytringer her representerer kun meg selv og ikke mine arbeids/oppdragsgivere. Velkommen! 

Siste kommentarer:
fredag
jan132012

OneNote og deling

Jeg har holdt kurs på Nadderud vgs om "retting i Word" og  "hvordan bruke OneNote". Begge disse programmene hører til i den velkjente Office-pakken. Virkelig interessant blir det først når innholdet er flyttbart og delbart, det vil si sky-basert og med mulighet for samarbeid. For en tid tilbake lanserte Microsoft sin Skydrive-tjeneste som lar alle få en raus lagringsplass på 25GB hver til gratis rådighet. Der kan en lagre både OneNote-blokker og andre Office-filer, og jeg eksperimenterer nå litt med delingsfunksjonen. En god løsning når jeg vil lage enkle mashups av nettsider er å kunne bygge inn innhold fra en side i en annen. Dette kan du gjøre med innholdet ditt på Skydrive. Her er notatblokken jeg har delt med lærerne på Nadderud - og nå med alle som måtte være interessert - bygget inn på bloggen min:

Det fungerer ikke helt som annen embed-funksjonalitet jeg har brukt tidligere, men er mer som en lenke til notatblokka. Det er altså fremdeles nødvendig å gå inn på en annen side for å få tilgang til informasjonen. Likevel er det interessant å se at MS Office til de grader har funnet veien ut i skyen.

torsdag
okt202011

Foredrag om Det omvendte klasserommet

Etter Del og bruk-konferansen og kurset med Aaron Sams og Jonathan Bergmann har vi sannelig fått vann på mølla her i Asker og Bærum. I går var jeg på Nesbru vgs og holdt foredrag om hva dette er med eksempler både fra opphavsmennene og fra egen praksis. Foredraget ble svært godt mottatt, og interessen for "Omvendt undervisning" er tydeligvis økende. Her er presentasjonen min:

søndag
okt162011

#dob11 | Workshop med Ewan McIntosh

The Design Thinking School is a place where students are problem finders, where they solve real problems that are relevant to them. It's a creative place where responsibility for making learning choices start and end with the student (Ewan McIntosh)

Workshop på Sandvika vgsI forbindelse med Del og bruk-konferansen på Sandvika vgs 12. oktober fikk jeg sjansen til å delta i en workshop med Ewan McIntosh fra Skottland. Temaet var The Design Thinking School. Vi jobbet med problembaserte opplegg der det ble lagt stor vekt på å finne de rette spørsmålene å stille. Som Ewan sa: Dersom eleven din kan google og finne svaret på spørsmålet ditt nesten før du er ferdig med å stille det, var det nok ikke et særlig godt spørsmål i utgangspunktet. Det er lettere sagt enn gjort å lage gode problemstillinger! Men altså - en god oppgave starter nesten alltid med en virkelig interessant problemstilling, så det er derfor utrolig viktig å ta denne delen av prosessen alvorlig.

Hvordan kan vi finne frem til de gode problemstillingene? For det første må vi la elevene få bidra i den delen av oppgaven som tradisjonelt har tilhørt læreren: Forberedelsen, designet og planleggingen av undervisningen. Det er denne delen av læring som tar mest tid. Gjennom å få bidra i denne prosessen vil eleven bli i stand til å finne frem til de problemstillingene som peker seg ut som interessante, og eleven kan deretter gå i gang med å løse oppgaven. Hva slags produkt eleven skal lage som svar på oppgaven bør være elevens eget valg: Skal det være et essay, en webside, en fysisk innretning? Uansett hva det blir er det produktet som skal vurderes, og det bør reflektere hva eleven har lært.

Prosessen kan beskrives slik:
1. Immersion: Fordypelse i emnet som er gitt av læreren. Emnet skal være av "episk" karakter. Bredde er viktig når eleven går i gang, alle muligheter må undersøkes. Læreren må identifisere seg med elevene - hva vil være sannsynlige retninger emnet kan utvikle seg i? Hvilke generelle temaer blir berørt? Hvilke deler av læreplanene er anvendelige? Et prosjekthjørne blir etablert og all mulig interessant informasjon samles der. Viktig å stimulere til undersøkende og utforskende spørsmål.
2. Synthesis: Elevene begynner å se sammenhenger og grupperer de ulike funnene sine i ulike under-emner. I avslutningen av denne delen av arbeidet vil elevens foretrukne problemstilling bli klar. 
3. Ideation: Mulige svar på problemstillingen undersøkes og arbeidet med å finne ut hvordan oppgaven skal besvares er i gang. Avgrensninger er nødvendig. I tradisjonelle undervisningssituasjoner er det i denne fasen at elevene møter oppgavene for første gang. 
4. Prototype: Realisering av produktet. Produktet er det som skal vurderes, og det bør utføres slik at det er mest mulig nytt, hensiktsmessig og gjennomførbart i forhold til rammene som er satt for prosjektet. Læreren skal være som stemmen på gps-en i denne fasen (turn around, make a u-turn). Eleven er selv ansvarlig for å lytte til "gps-en" sin. 

Vurderingen av produktet gir anledning til både egenvurdering, elev-vurdering og formativ vurdering fra lærerens side. Det bør komme tydelig frem hva som er vellykket og hva som ikke er det når elevens produkt vurderes. Å jobbe seg gjennom en slik prosess vil gi god erfaring for alle involverte som vil være verdifull ved senere prosjekter. 

Jeg opplevde workshop-en som krevende, men veldig interessant, og jeg har lyst til å prøve dette ut i egen klasse - eller aller helst sammen med kolleger som gjør det i sine respektive klasser samtidig. Mine elever skal i gang med "det moderne prosjektet" nå, og erfaringen fra tidligere år er at dette er et tema de finner vagt og litt vanskelig å få tak på. De trenger altså dypere forståelse enn jeg har klart å gi dem gjennom tradisjonell undervisning. Tenk om vi kunne gjort det til vårt første tema for Sandvikas egen "design-tenkingsskole"?

Jeg tror skolen bør belage seg på økte utgifter til post-itlapper fremover.
fredag
sep162011

Språkdebatt på 1800-tallet

Min kollega Mette Kjeldsberg delte for et par år siden en morsom oppgave der elevene får hver sin rolle i språkdebatten fra ca 1830 og opp til vår tid som de setter seg inn i, og deretter kjører debatt. Jeg har modifisert oppgaven og lar den nå gjelde bare 1800-tallet, og den er nå for en halv klasse av gangen. 14 debattanter + ordstyrer debatterer mens jeg observerer og vurderer.

Elevene mine har fått to videoleksjoner i stedet for forelesninger i språkhistorie, den ene vises over (jeg lagde den for et par år siden) og den andre er nyprodusert av kollega Merete Stensby. De har også jobbet med wikien vår der de har oppdatert innhold på språkhistoriesidene. Wikien ble påbegynt i 2008 av de klassene vi hadde da. Det er inspirerende å se at deler av det vi har gjort før fortsatt er godt gjenbruksmateriale, selv om jeg føler en viss kritisk stemme hviske meg i øret at den videoen min er altfor lang! Når tiden strekker til bør den modifiseres. Dersom målet er maks tre minutter, så har jeg en jobb å gjøre. Det samme må sies om wikisidene som fortsatt kan bli bedre, noen av dem.

Elevene får nå oppgaven, men ikke hvilken historisk person de skal være. Debatten skal være 26. september. De skal også skrive en egenvurdering til slutt og sette karakter på seg selv. Den kommer jeg til å legge vekt på ved den endelige karaktersettingen selv om det siste ordet er mitt.

Synspunkter på oppgaven er velkomne, likeså eksempler på hva dere andre gjør med dette emnet i undervisningen, både som gjennomgang og som vurdering.

 

tirsdag
sep132011

Flipping pågår her

Retorikk: Etos, logos, patos from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

En kort forklaring av de tre begrepene etos, logos, patos

Jeg er så smått i gang med å teste ut produksjon av videoforelesninger. Det tar tid, og det blir ikke særlig proft, det skal jeg innrømme. Håpet er likevel at elevene vil være forsonlig innstilt og se på dette som en positiv utvidelse av metodikken vi bruker. Jeg eksperimenterer med formen: Skal det være bare screencasting, eller skal det være med et vindu med meg i også? Jeg ser jo helt klart hvorfor jeg ikke bør jobbe i Dagsrevyen når jeg filmer meg selv. Blikket flakker, hodet virrer, jeg vrir meg på stolen osv. En nyttig påminnelse om at det kan være anstrengende å være avslappet! Mange elever opplever dette stadig vekk ved fremføringer, og vi lærere er raske til å dømme dem for det. Hm - jeg må øve mer. Samtidig håper jeg at elevene vil føle at det blir en mer direkte henvendelse til DEM når jeg inkluderer meg selv i videoen. Jeg vil jo ikke miste det personlige aspektet ved gjennomgang av nytt stoff når jeg legger det ut på video i stedet for å gå gjennom det i klassen.

Andre overveielser er mer av praktisk art: Hva er mest hensiktsmessig, Vimeo eller Youtube? Jeg har erfart at det er enklere å laste ned selve filmen fra Vimeo dersom det er behov for det. På prøver og eksamener er ikke Youtube tilgjengelig for elevene, og de bør derfor laste ned filmer de mener å ha bruk for da. Men trenger de å ha filmene med da? Jeg er ikke sikker.

Hvor lang er en god undervisningsvideo? Vi blir fort utålmodige med lange filmsnutter om temaer vi ikke er spesielt interessert i, og jeg skal derfor prøve å holde meg under til maks 3 minutter lange filmer. Kanskje det av og til må legges ut flere filmer i sekvenser heller enn en lang. Videoene blir postet både på facebook og i ITSL. I den ene klassen min er det to elever som ikke er på facebook, og de må kunne finne dette på fagsiden. Tiden får vise om det er uhensiktsmessig å poste to steder.

Jeg er spent på andres erfaringer med dette. Hvordan ville DU lagd en video til klassen din, og hvordan ville du gått frem for å finne ut hva de faktisk kan etter å ha sett den?