IKT i Skolen: Hvordan kan læreren få IKT til å fungere i praksis?
25. januar 2014
Ingunn Kjøl Wiig in debatt, kronikk, meninger

(Innlegg i Klassekampen 25. januar 2014)

I Klassekampen tegnes et bilde av ukritisk pc-bruk i skolen («Slaktar data-optimistane» 21. januar), og internett som narkotika (Viten, 23.januar ). Selv opplever vi at IKT gir betydelig merverdi i undervisningen. Stikkord er tydelig klasseledelse, samarbeid, korte tidsfrister og rask oppfølging av elevarbeid. Elevene må oppleve at de går glipp av noe ved å ikke delta.

En vanlig lærer har 60-210 elever som skal ha oppfølging. Hvordan kan IKT øke læringstrykket? Ommøblering av klasserommet er en start. For mange elever er ikke én forklaring nok, men har de lærerens gjennomgang tilgjengelig på video vil de kunne se den så mange ganger de trenger, og læreren får frigjort tid til veiledning av den enkelte i timen. Aktivisering av elevene gir økt engasjement, og de utvikler viktig samarbeidskompetanse. Wiki, blogg, animasjons- og simuleringsverktøy er gode verktøy, og oppgaver har korte frister og er utformet så svarene ikke kan kopieres rett fra nettleseren. I et samskrivingsdokument kan noen elever få i oppgave å lage felles notater til hele klassen mens resten av klassen må lukke igjen pc-en og bidra i dialogen, noe som eliminerer facebook og spill. 

I skriveopplæringen er delte dokumenter svært nyttige fordi læreren kan gi direkte tilbakemeldinger til eleven i teksten eller umiddelbart etterpå. Vi tolker litteratur gjennom animasjoner og montasjer i tillegg til samtaler, noe som lar mange flere komme til orde i klassen. 

Elevene kan lage presentasjoner av fagstoffet sammen med læreren i timen, noe som sparer forberedelsestid. Etterpå legges produktet i læringsplattformen til repetisjon og for dem som var syke. Som oppfølging kan elevene lage oppgaver til en fagtest som vil gi svar på om de har fått med seg det de skal. Matematikkoppgaver med viktig umiddelbar respons gir nødvendig mengdetrening. Gjennom spill kan elevene vise at de mestrer å håndtere kompleks informasjon, strategisk tenkning og samarbeid ved å for eksempel sette opp et bygg.  

Sosiale medier er viktig for ungdom og nyttige i læringsarbeid. En facebook-gruppe gjør at viktige beskjeder når fort fram, og faglige diskusjoner er enkle å delta i. Elevene kan bygge opp et nettverk av ulike ressurspersoner  der de alltid har noen å spørre når de trenger hjelp – og læreren velger selv når det passer å svare. 

Lærere og elever må slett ikke være konstant pålogget, men læreren må ha god pedagogisk digital kompetanse, og da mener vi ikke å kunne e-post eller Power Point. Vi er enige med IKT-senterets direktør Trond Ingebretsen (Klassekampen 18. januar) i at det å generelt stenge nettet på skolen ikke vil løse problemet med digitale distraksjoner. Lærerne har så langt vært mye overlatt til seg selv og sin egen digitale kompetanseutvikling. Vi foreslår derfor økt satsning på lærerutdanningen hånd i hanske med kompetanseheving og systematisk erfaringsdeling for lærerne. 

Med læreren som tydelig rollemodell får vi gode digitale vaner hos elevene og mindre distraksjon. De har krav på digital dannelse like mye som de har krav på å lære å lese, skrive og regne, og dette kommer ikke av seg selv. Digitale distraksjoner må vi regne med helt til vi ikke lenger nøyer oss med å bare sette strøm på kladde- og lærebok.


Ingunn Kjøl Wiig, 
lektor, Sandvika 
videregående skole
Henning Lund, 
lektor, Eikeli videregående skole
Gunnar Hovd, 
lærer, Vestby videregående skole

Article originally appeared on Ingunn Kjøl Wiig, lektor (http://ingunnkjolwiig.no/).
See website for complete article licensing information.