Velkommen hit!

Denne bloggen tilhører Ingunn Kjøl Wiig: Lektor i norsk ved Sandvika vgs i Bærum og Digital innovatør i Akershus fylkeskommune. Veileder ved nettbasert videreutdanning i IKT og skole, Nyweb/UiS. Holder kurs og foredrag om pedagogisk bruk av IKT, klasseledelse med mer. Grunnla delogbruk.no i 2009, et nettsted for lærere og andre som er engasjert i sosial web, IKT og undervisning. Mine ytringer her representerer kun meg selv og ikke mine arbeids/oppdragsgivere. Velkommen! 

Siste kommentarer:
« NKUL 2014 | IKT og klasseledelse i norskfaget | Main | Vurdering for læring i praksis »
lørdag
jan252014

IKT i Skolen: Hvordan kan læreren få IKT til å fungere i praksis?

(Innlegg i Klassekampen 25. januar 2014)

I Klassekampen tegnes et bilde av ukritisk pc-bruk i skolen («Slaktar data-optimistane» 21. januar), og internett som narkotika (Viten, 23.januar ). Selv opplever vi at IKT gir betydelig merverdi i undervisningen. Stikkord er tydelig klasseledelse, samarbeid, korte tidsfrister og rask oppfølging av elevarbeid. Elevene må oppleve at de går glipp av noe ved å ikke delta.

En vanlig lærer har 60-210 elever som skal ha oppfølging. Hvordan kan IKT øke læringstrykket? Ommøblering av klasserommet er en start. For mange elever er ikke én forklaring nok, men har de lærerens gjennomgang tilgjengelig på video vil de kunne se den så mange ganger de trenger, og læreren får frigjort tid til veiledning av den enkelte i timen. Aktivisering av elevene gir økt engasjement, og de utvikler viktig samarbeidskompetanse. Wiki, blogg, animasjons- og simuleringsverktøy er gode verktøy, og oppgaver har korte frister og er utformet så svarene ikke kan kopieres rett fra nettleseren. I et samskrivingsdokument kan noen elever få i oppgave å lage felles notater til hele klassen mens resten av klassen må lukke igjen pc-en og bidra i dialogen, noe som eliminerer facebook og spill. 

I skriveopplæringen er delte dokumenter svært nyttige fordi læreren kan gi direkte tilbakemeldinger til eleven i teksten eller umiddelbart etterpå. Vi tolker litteratur gjennom animasjoner og montasjer i tillegg til samtaler, noe som lar mange flere komme til orde i klassen. 

Elevene kan lage presentasjoner av fagstoffet sammen med læreren i timen, noe som sparer forberedelsestid. Etterpå legges produktet i læringsplattformen til repetisjon og for dem som var syke. Som oppfølging kan elevene lage oppgaver til en fagtest som vil gi svar på om de har fått med seg det de skal. Matematikkoppgaver med viktig umiddelbar respons gir nødvendig mengdetrening. Gjennom spill kan elevene vise at de mestrer å håndtere kompleks informasjon, strategisk tenkning og samarbeid ved å for eksempel sette opp et bygg.  

Sosiale medier er viktig for ungdom og nyttige i læringsarbeid. En facebook-gruppe gjør at viktige beskjeder når fort fram, og faglige diskusjoner er enkle å delta i. Elevene kan bygge opp et nettverk av ulike ressurspersoner  der de alltid har noen å spørre når de trenger hjelp – og læreren velger selv når det passer å svare. 

Lærere og elever må slett ikke være konstant pålogget, men læreren må ha god pedagogisk digital kompetanse, og da mener vi ikke å kunne e-post eller Power Point. Vi er enige med IKT-senterets direktør Trond Ingebretsen (Klassekampen 18. januar) i at det å generelt stenge nettet på skolen ikke vil løse problemet med digitale distraksjoner. Lærerne har så langt vært mye overlatt til seg selv og sin egen digitale kompetanseutvikling. Vi foreslår derfor økt satsning på lærerutdanningen hånd i hanske med kompetanseheving og systematisk erfaringsdeling for lærerne. 

Med læreren som tydelig rollemodell får vi gode digitale vaner hos elevene og mindre distraksjon. De har krav på digital dannelse like mye som de har krav på å lære å lese, skrive og regne, og dette kommer ikke av seg selv. Digitale distraksjoner må vi regne med helt til vi ikke lenger nøyer oss med å bare sette strøm på kladde- og lærebok.


Ingunn Kjøl Wiig, 
lektor, Sandvika 
videregående skole
Henning Lund, 
lektor, Eikeli videregående skole
Gunnar Hovd, 
lærer, Vestby videregående skole

PrintView Printer Friendly Version

EmailEmail Article to Friend

Reader Comments (3)

For å øke læringstrykket ved hjelp av IKT kreves det en del av lærerne. Jeg synes Lisa Steffensen får fram i sin masteroppgave hvordan IKT kan brukes på en klok måte i undervisningen, men når jeg leser er jeg ganske imponert over læreren som klarer å bruke IKT såpass variert. Jeg synes også at beskrivelsen av hvordan de jobber med å bygge opp en lenkesamling er en fin inngangsport til å jobbe med kildekritikk.
http://brage.bibsys.no/hsh/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_40709
25. januar 2014 | Unregistered CommenterElisabeth Bade
Vi deler deres optimisme og synet på at IKT kan være med på å gi betydelig merverdi i undervisningen - dersom det gjøres på riktig måte. At læreren har mange elever å forholde seg til, og hver enkelt elev har krav på god oppfølging, kan nok for mange lærere kjennes som en belastning, og man føler kanskje ikke alltid at man strekker til. Derfor liker vi spesielt tanken på at elevene i skriveopplæringen kan benytte seg av delte dokumenter, der læreren både kan gi relativ rask oppfølging av elevarbeidet til den enkelte elev, enten med direkte tilbakemeldinger eller imiddelbart etterpå.

Å benytte oss av delte dokumenter er noe vi selv har god erfaring med i lærerutdanningen, så dette er noe vi garantert har lyst til å videreføre til elevene våre.
Vi er fire studenter som går på IKT for lærere. Tre jobber i skolen, mens en fremdeles er student. Våre erfaringer er at IKT i skolen er en del av hverdag, men at det er mange lærere som er utrygge.
Dette fordi lærerne har for liten digital kompetanse, og bruker blant annet Smartboard på feil måte, og de viser filmer og bruker det som en vanlig tavle. Da lærehøgskolen i Halden inviterte til datamesse høsten 2013 var det meget få lærere i distriktet som benyttet seg av dette. Det tiltross for at det var kurs satt opp på både Smartboard og andre pedagogiskprogramvarer. Skal man øke den digitale kompetansen til elevene må det være slik at læreren innehar en viss kompetanse, for å føre dette videre, samt kunne bruke de ressursene som skolen har. Dette gjelder spesielt å kunne bruke IKT pedagogisk - gjennom bruk av Smartboard eller andre pedagogiske programmer som ligger fritt på nett, som f.eks: Salaby eller nettsider knyttet til lærebøkene skolen bruker. Dette fordi man som lærer hele tiden skal være oppdatert på hvilken måte eleven lærer best. Slik du beskriver her med samskriving i dokumenter her er nok dessverre langt frem for de fleste grunnskoler - men det er en super tanke.
26. januar 2014 | Unregistered CommenterBasisgruppe 1 - HIOF

PostPost a New Comment

Enter your information below to add a new comment.

My response is on my own website »
Author Email (optional):
Author URL (optional):
Post:
 
All HTML will be escaped. Hyperlinks will be created for URLs automatically.