I perioden januar 2008-august 2010 blogget jeg om skole på bloggen Tanketråder fra en lektors hverdag. Bloggen ble til i forbindelse med min utprøving av ulike digitale verktøy og IKT-basert pedagogikk i undervisningen. Her finner du de fleste innleggene fra denne bloggen.

Entries in undervisning (70)

fredag
aug132010

Årsplan i norsk for Vg1

Ferien er ugjenkallelig over, og det er i grunnen helt greit! I år skal jeg starte opp med to helt nye klasser, en første- og en andreklasse, og jeg gleder meg til å komme i gang. Jeg har også andre oppgaver i vente, blant annet som epedagog i Akershus, men det får det kommer mer om i en annen post.

Jeg har som de fleste av mine kolleger brukt de siste dagene til å planlegge neste skoleår. Foreløpig har jeg bare rukket å detaljplanlegge det jeg har tenkt å gjøre i Vg1. Det tar lang tid å skrive årsplaner, men jeg har heldigvis hatt noen å stå på skuldrene til, denne gangen særlig Inger Hilde som velvillig har delt sin egen plan. Planen min er fremdeles ikke ferdig, for den må selvsagt drøftes med de andre lærerne på teamet mitt først. Kanskje blir den temmelig mye endret i løpet av neste uke. Men slik har jeg i hverfall tenkt, i grove trekk:

  • undervisningen styres ikke av læreboken, men av kompetansemålene
  • viktig med innføring i gode digitale verktøy tidlig i 1. termin
  • vi må etablere godt fellesskap rundt wikiskriving
  • blogg brukes best til personlig refleksjon og deling
  • en lengre periode med hovedfokus på sidemål hver termin er antagelig bra
  • mye muntlig aktivitet i timene er bra
  • regelmessige leseøkter er viktig - for lite tid til litteratur alltid
  • prosessorientert skriving før "tentamen"
  • fordypning i to skriftlige sjangre pr termin i henhold til Sandvika-modellen
  • hyppig egenvurdering er viktig
  • utarbeide vurderingsskjema sammen med elevene
Dersom du vil se på planen for Vg1 ligger den ute som et Google-dokument. Når jeg er ferdig med Vg2-planen legger jeg den ut også.

Jeg regner med å etablere en felles blogg for min nye førsteklasse til å legge ut oppgaver på, eller jeg viderefører den jeg hadde i fjor. Andreklassen har en blogg som de brukte i fjor, så den kan jeg overta. Det kan også hende at jeg lager nye facebooksider til de to klassene, men det blir nok ikke gjort første uka. Jeg må først forsikre meg om at det ikke blir for mye støy for dem (les: uoppmerksomhet) dersom jeg sender dem inn dit. Liv har gode, interessante erfaringer med facebook i undervisningen, og det er fristende å prøve igjen. Vi har også wikien vår, den er det fristende å videreføre og utvide til å gjelde alle tre årene. Det kommer selvsagt an på hva kollegene mine ønsker, men jeg merker at jeg nå er mest klar for å bygge videre på det vi allerede har skapt, ikke alltid begynne forfra. Er det noen andre som føler det sånn?

Jeg vil gjerne ha innspill på planen min, så har du synspunkter på den er kommentarfeltet åpent!


torsdag
mai062010

Innlegg på NKUL 5. mai 2010

I år hadde jeg to innlegg på NKUL sammen med Marita der det første var en parallellsesjon om produksjon av sammensatte tekster i norskfaget. Marita snakket først om hvordan hun jobber med produsjon av sammensatte tekster sammen med sin Vg1-klasse. Deretter snakket jeg om hvordan vi kan jobbe med bevisstgjøring omkring rettigheter, kildebruk, kvalitetssikring og kildereferering i forbindelse med tekstproduksjonen i klasserommet, enten den er digital eller ikke. Realiteten er vel at det aller meste som produseres av tekster i skolen nå er digitale, og jeg snakket spesielt om wikiskriving og oppgaveskriving, særlig knyttet til fordypningsoppgaven i Vg3. Presentasjonen min er lagt ut på Slideshare:

Vi hadde også et plenumsinnlegg med tittelen “Fortellinger fra det digitale lærerværelset”, og det kan de som er interesserte se i sin helhet på NKUL sine sider. Selve presentasjonen vår begynner ca 17 minutter ut i videoen. Filmen som vises i presentasjonen kan en også få se på Maritas blogg. Det er hun som har lagd den selv om hun så beskjedent krediterer meg for å ha bidratt. Det var første gang jeg samarbeidet med Marita på denne måten, men jeg håper ikke det blir siste, for jeg synes vi var et usedvanlig bra team!

fredag
apr302010

Sosial repetisjon av pensum

Jeg husker hvor vanskelig det var å vite hvor jeg skulle begynne da jeg skulle repetere til eksamen i norsk tilbake på 80-tallet. Tidene har heldigvis forandret seg, så nå er det litt lettere å vite hva som kreves av en. Men det er like fullt et enormt materiale å komme gjennom, så jeg tenkte at en felles innsats kan føre til felles nytte her. Til uka skal noen av elevene mine ha vippetentamen. Resten skal jobbe hjemme med å lage oversikter over fagstoff fra Vg1 og Vg2. Det er omfattende kompetansemål også på disse trinnene i læreplanene, så min ide er å la dem velge ut noe som de setter seg godt inn i for deretter å dele det med de andre via wikien vår. I første omgang skal de levere inn hvert sitt tekstutkast, og når vi er samlet igjen i uke 19 skal disse tekstene bearbeides til wikitekster og publiseres på wikien. Den kan jo lastes ned som pdf- eller som html-fil og brukes som eksamensressurs av alle elevene, uansett hva de selv har bidratt med. På denne måten lager de et mye større repetisjonsmateriale til sammen enn den enkelte kan greie på egen hånd.

Jeg kunne selvsagt ha tildelt dem spesifikke kompetansemål for å på den måten sikre at de dekker hele pensum. Slik det er nå blir det antagelig en del overlapp og noen hull. Men for det første ønsker jeg at de skal få lov til å velge ut fra hva de har jobbet med tidligere, og derfor kan noe om, og for det andre er det også tid til å tette noen hull mellom skriftlig og muntlig. Oppgaven ligger på norskwikien vår, Sammensatt. De ferdige wikitekstene skal som sagt legges ut i uke 19 dersom alt går etter planen.

Jeg er litt spent på resultatet - om det er for ambisiøst, blir teksten bra nok etc? Er det andre som har prøvd noe lignende, så vil jeg gjerne høre om det! Innspill og kommentarer til oppgaven er jeg også veldig glad for. Hvis noen skulle ha lyst til å bruke oppgaven min i sin egen klasse er det bare å sette i gang; del og bruk. Den skulle være lett å tilpasse til andre fag også.


onsdag
des162009

Todelt “tentamen” i norsk på Vg3

I disse dager sitter jeg og vurderer det som har vært årets “tentamen” i norsk i Vg3 hos oss. Vi har valgt en litt utradisjonell løsning hos oss i år, nemlig å dele både sidemåls- og hovedmålsskrivedagen i to med en tilbakemelding midt i. Det vil si at elevene først fikk en halv skrivedag der de skrev et førsteutkast, og så fikk de en ny runde med teksten etter at jeg hadde lest igjennom og gitt tilbakemeldinger. Dette utgjør til sammen en oppgave som i omfang og tidsbruk tilsvarer en heldagsprøve. Tilbakemeldingene besto av en generell kommentar til oppgaven de hadde valgt – takk til Leif for god hjelp og inspirasjon her- og en kortere kommentar som gikk konkret på elevens egen tekst. Jeg satte ingen karakter etter 1. runde, elevene fikk bare en antydning om lavt, middels eller høyt nivå, og jeg detaljrettet ikke teksten. Dermed gikk det veldig fort å lese gjennom og kommentere oppgavene. Elevene ble også bedt om å reflektere over hvordan de synes dette fungerte, og det virker som de fleste synes det var utbytterikt. Her er noen av elevenes tilbakemeldinger:

Jeg likte denne metoden veldig godt siden den gå meg mulighet til å se på teksten en gang til med "nyere" øyne. Når du sitter og skriver på en tentamen kan man lett bli blind på sine egne feil. Siden jeg også fikk en tilbakemelding på hvilken ca karakter det var vet jeg hva som må forbedres og hva som var bra. Førsteutkastet fra nynorsktentamen var ekstra viktig siden nynorsk ikke er min sterke side! Jeg trenger å jobbe med feilene mine og dette er en god måte å se over å lære av sine feil. Personlig hater jeg etterpåklokskap. Det hjelper ikke å komme med alle feilene som elevene har gjort uten å en gang nevne dette før. Men ved denne metoden unngår man altså det. En tommel opp fra meg :) (Anne)

Jeg opplevde denne måten å ha tentamen på som veldig bra. Det gir oss en mulighet til å forbedre oss, og forbedre den karakteren vi hadde fått, samtidig som vi lærer enda mer av våre egne feil. […] Dette gir jo ikke noe læring, og det er jo det skolen handler om. Derfor synes jeg det at å ha en todelt tentamen er veldig bra, fordi det er en god blanding mellom en vurdering av ferdighetene våre, samtidig som vi kan lære av det, og ikke bare en vurdering av våre ferdigheter. For min egen del var dette også veldig bra, fordi når jeg fikk den tilbake var jo resultatet svært dårlig, og langt under der jeg vil være. Det at jeg fikk den tilbake og kunne skrive og gjøre om på den, gjorde at jeg så utrolig mange slurve feil, og feil som aldri burde vært gjort. Jeg så også at jeg hadde bommet litt på sjangeren, eller i hvert fall at jeg burde ha fått frem hvilken sjanger jeg skrev i mye sterkere.
Ergo synes jeg dette er absolutt en veldig bra ordning, det vi kan både vise hva vi duger til gjennom at vi klarer å ta til oss kritikk og gjøre noe med det, og at vi kan vise hva slags ferdigheter vi har i bokmål og nynorsk. (Marcus)

Jeg kan skjønne at dette sikkert er en populær endring for de aller fleste, men jeg er litt usikker på hva jeg synes om forandringen. Jeg synes for det første tentamen i norsk og nynorsk, slettes ikke er så skrekkelig. Jeg synes det er svært behagelig og noen ganger gøy(dersom oppgavene fenger) å få en hel dag sammenhengene på samme oppgave; skrive en stil. Det at arbeidet denne gangen er stykket opp i to deler gjør at det blir vanskeligere å prestere det beste en kan den første dagen. Man tenker at man har bedre tid og at man kan rette på feil neste gang. Men når jeg fikk tilbake stilen den andre skrivedagen, virket den fjern og det var vanskelig å gjøre små endringer, uten å rett og slett begynne helt på nytt. Jeg la fortsatt ikke merke til feilene jeg vet er der, men som tydeligvis ikke vises for mine øyne før oppgaven er levert. (Ellisiv)

Disse kommentarene er ganske representative for hva elevene mener om å få en tilbakemelding før oppgaven skal skrives ferdig – ca to av tre er veldig fornøyde, og ingen er veldig misfornøyde. De som vil lese flere elevtilbakemeldinger kan gå inn på Protokollen og finne dem der i listen over elevblogger. Selv er jeg også fornøyd. Alt i alt var dette en positiv erfaring, og jeg kunne godt tenke meg å gjøre det slik  igjen. Men de elevene som jeg har nå trenger også å prøve seg i virkelighetens verden, så det må bli en tradisjonell tentamen til våren også. Det de skal måles i til slutt er jo hva de klarer å få til på fem timer, uten nettilgang, enten jeg liker det eller ikke.

torsdag
okt222009

“Da verden ble moderne”

Tittelen har jeg lånt fra Spenn for Vg3, lærebok i norsk (Jomisko m.fl., Cappelen 2008). Den er kapitteloverskriften til det som handler om det moderne prosjektet, en samlebetegnelse på en rekke sammenfallende oppdagelser, oppfinnelser og filosofisk tenkning omkring vitenskap, kunst, kultur og samfunn fra og med opplysningstiden og frem til ca 1900, da modernitetens innhold endelig var vel integrert i kunst, litteratur og samfunn, og modernismen som uttrykksform begynte å gjøre seg gjeldende. For et år siden skrev jeg et innlegg om at vi holdt på med dette temaet; nå er vi her altså  igjen, og det er like spennende i år som i fjor. Ingenting blir likt fra år til år, men denne gangen har vi også konsentrert oss om å strekke de lange linjene først, før vi har gitt oss i kast med å fylle inn litt farger her og der. Det er alltid en vanskelig avveining, synes jeg - hvor mye tekst skal jeg ta frem, for eksempel? Er det mest anekdotene som gjør stoffet levende, eller er det nærlesning av tekster? Hvordan griper andre dette an?

2009-10-22_0014 Noe av det vi har gjort hittil er å lage en wikiside om Henrik Ibsen (ca 60 elever har vært involvert i dette). Formålet er tredelt: a) Jeg ønsker at elevene skal vite noe om Ibsens rolle i utviklingen av det moderne teateret. De skal kjenne til sentrale trekk ved hans forfatterskap, og de skal kunne plassere ham i riktig periode. Hva mer må de vite? De googler uansett konstant etter fakta, og jeg håper at vi gjennom dette også klarer å belyse det som antagelig er det viktigste, etter min mening: b) Hvilke kilder og ressurser er mest hensiktsmessige å velge når vi leter etter informasjon på nettet i en gitt kontekst? Det er denne kunnskapen som vil gi dem mest på lengre sikt, for de av dem som vil sette seg skikkelig inn i Ibsens verker kan saktens gjøre det på universitetet senere. Gjennom en felles innsats på wikien kan vi lage en grei oversikt over sentrale trekk ved Ibsens liv og verk som elevene kan bruke i forbindelse med oppgaver og eksamen. c) Dessuten har vi faktisk produsert en sammensatt tekst sammen, og vi kan bruke denne som utgangspunkt for en retorisk analyse av sammensatte tekster. Tre ting på en gang.

Alle gruppeoppgaver av denne typen har en innebygd risiko for at alle sitter igjen med nokså fragmenterte kunnskaper om emnet som helhet. For å demme opp for dette gir jeg hele teksten de har lagd som lekse til neste gang, for da vil de få en test på It’s Learning som er basert på innholdet på wikien. Får de gode resultater på den vil de tyde på at de også har fått med seg noe av det de andre gruppene gjorde. Men er dette godt nok? Jeg vil også at de skal reflektere over verdien av en slik ressurs. Vi har tilgang til supre ressurser som ibsen.net, og er det da vits i å bruke tid på å lese en wiki som er skrevet av elever uten spesiell kompetanse på området? Her er det rom for diskusjoner om hva som er gode kilder. Dette kan for eksempel gis som en oppgave de skal publisere på bloggene sine.

Det er altså mulig å jobbe med litteraturhistorie og ha flere tanker i hodet samtidig. Tror jeg. Men eksamensspøkelset lurer i fremtiden – vil de kunne svare godt nok for seg så lenge oppgavene fortsatt premierer reproduksjon mest?