I perioden januar 2008-august 2010 blogget jeg om skole på bloggen Tanketråder fra en lektors hverdag. Bloggen ble til i forbindelse med min utprøving av ulike digitale verktøy og IKT-basert pedagogikk i undervisningen. Her finner du de fleste innleggene fra denne bloggen.

Entries in språk (7)

onsdag
sep242008

Automatisk oversettelse

Jeg fikk meg en hyggelig liten overraskelse i dag da jeg åpnet eposten og så at det lå en kommentar på det siste innlegget mitt fra Ben Davies, en amerikansk lærer. Det er vel første gang jeg har fått kommentarer på engelsk her på Tanketråder. Det viste seg at han bruker Googles automatiske oversettelsestjeneste, og den virker faktisk såpass bra at han finner en viss mening i det jeg skriver! Det er godt gjort, for som språklærer skjærer det meg nærmest i hjertet å lese mine velformulerte setninger maltraktert på denne måten. Se bare her:

autotransl

På den andre siden er det veldig interessant at vi faktisk har en viss sjanse til å nå ut til andre enn dem vi deler språket vårt med, og det gir jo spennende perspektiver. Kanskje vi med tiden ikke trenger å kunne så mange språk? Den tanken har jo allerede vært luftet i andre fora. Jeg spinner videre på denne tråden: Er det noen gode svenske eller danske lærerblogger vi burde vite om? Hvorfor har vi ikke mer fellesskap med dem?  Tips om interessante blogger mottas med takk. Det er forresten mulig å bidra til at Googles oversettelsestjeneste blir bedre, for du kan selv redigere tekstene etterpå. Når du fører musa over den oversatte teksten kan du foreslå bedre alternativer. Prøv selv!

Har elevene oppdaget denne muligheten, forresten? Her er det jo mulig å oversette både til og fra både bokmål og nynorsk.... jeg sier ikke mer.

søndag
aug242008

Miniforelesning i språkhistorie

En av mine ambisjoner i år er å lage miniforelesninger til elevene som de kan få etter en gjennomgang av presentasjonen på skolen. På den måten kan jeg lage bedre lysbilder med stikkord i stedet for mye tekst, elevene trenger ikke å notere under gjennomgangen og kan delta i en samtale i stedet. Jeg mener at de får større utbytte av undervisningen fordi de kan engasjere seg i det som blir sagt, de kan komme med tilbakemeldinger til meg og input til hverandre, og de har ikke muligheten til å forsvinne inn i cybespace i løpet av de 20 minuttene foredraget tar fordi de ikke får ha pc-en oppe under fellessamtaler. I morgen skal jeg har en gjennomgang av det viktigste ved språkhistorien på 1800-tallet. Denne er overfladisk og ment som en innføring i stoffet før elevene går i dybden med egen lesing og oppgaveløsning etterpå. De elevene som vil notere kan gjøre dette når de ser gjennom presentasjonen på egenhånd. Samtalen rundt lysbildene blir naturligvis ikke helt det samme som når jeg tar opptak på egen hånd. Filmen varer nesten 15 minutter.


Norsk språkhistorie på 1800-tallet, en oversikt from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

Denne gangen legger jeg også ut lysbildene slik at de som har nytte av det kan legge på egne kommentarer og ellers tilpasse dem etter behov.

torsdag
aug072008

OMG! SMS-og chattespråk igjen

Interessen for språk er på mange måter overraskende sterk blant folk flest, men det er vel ikke egentlig så rart siden språk og identitet er så sterkt knyttet sammen. Her hjemme har for eksempel Petter Skjerven gjort suksess med Typisk norsk på NRK, der han blant mye annet også er innom chatting og SMS. Fenomenet har mange navn. På norsk kalles det ofte SMS-språk, mens engelskspråklige kaller det textese. Noe av det som kan få enhver norsklærer til å steile er for eksempel stavemåter som oxo for også, d for det, eller enda verre, en kombinasjon av sms-språk og engelsk i norsktekstene: C U L8R (see you later). Jeg har det siste året sett at mine 16-åringer til dels hadde veldig god kompetanse på både textese og lolcatese (chattespråk), og uten å kunne vise til systematisk forskning hadde jeg et inntrykk av at de som hadde best skrivekompetanse generelt også var utrolig kjappe og dyktige med disse forkortningene. Dette gjaldt både engelsk-og norsktekster. I en artikkel i Newsweek denne uka skriver Lily Huang følgende:

People are communicating more and faster than ever, but some worry that, as textese drops consonants, vowels and punctuation and makes no distinction between letters and numbers, people will no longer know how we're really supposed to communicate. Will text messaging produce generations of illiterates? Could this—OMG—be the death of the English language?

Den samme frykten har vi sett målbåret på norsk mange ganger. Debatten gikk høyt for noen år siden med sterke utfall fra blant annet professor Finn Erik Vinje, der lærere ble beskyldt for unnfallenhet fordi noen så på dette som et spennende felt med potensiale for språkutvikling hos ungdom. Nå har det gått noen år, og gemyttene har roet seg. Forskning viser at det er sammenheng mellom chattekompetansen til ungdom og deres generelle lese- og skrivekompetanse. Professor David Chrystal, pensjonert lingvist og forsker ved Bangor og Reading, har gitt ut en bok som heter Txting: the gr8 db8, Oxford 2008. Han har to hovedpoeng - SMS-språk avviker ikke så mye fra normalspråket som folk flest tror, og ungdom som behersker dette har høyere lese-og skrivekompetanse enn de som ikke gjør det. På bloggen sin skriver han en kommentar til all opppmerksomheten boka har fått, og han peker på mytene forbundet med SMS-språk:

It’ll take quite a while to get rid of the myths about texting. The trouble is that they are well established on the Internet. That hoax essay from 2003, in which a pupil was supposed to have bemused her teacher by writing an essay entirely in textisms, is still doing the rounds. Someone sent me a copy just the other day as ‘evidence’ of the terrible state we’re in. If it was a regular happening, or (more to the point) if teachers were letting this happen, we might have cause to worry. But it isn’t. They aren’t. And we shouldn’t.

Den gode nyheten er med andre ord at fenomenet ikke er så utbredt som vi kunne tro, og det er med på å styrke den generelle skrivekompetansen. Det betyr naturligvis ikke at vi skal akseptere alt mulig i elevenes arbeider, for det er fremdeles mangel på dømmekraft å skrive "d er fett, ass LOL" i en skoletekst dersom det ikke er overbevisende gjort som et uttrykk for språkbevissthet og skrivekompetanse. Lingvister kan dokumentere at dette er en del av en naturlig språkutvikling som har pågatt siden tidenes morgen, og som slett ikke ble født med internett og mobiltelefonen. Både artikkelen i Newsweek og bloggen til David Chrystal er interessant lesning, og anbefales alle språkinteresserte. LOL!

Foto: anomalous4 på Flickr

mandag
aug042008

Fra tekst til lydfil

Hearwho De aller fleste lærere har elever som er svake lesere, og som sliter med å komme gjennom en novelle eller en fagtekst. Ofte er det ønskelig å kunne gi dem muligheten til å lytte til teksten i stedet, men alt fins ikke som lydbok. Nettet har flere tilbud på sider som konverterer tekst til tale, og HearWho er ett av dem. På dette nettstedet kan du legge inn en hvilken som helst tekst og få den konvertert til en mp3-fil. Dette er dessverre ikke noe for norsklærere, for du kan bare velge mellom engelsk og spansk. Men du kan få en mannlig eller kvinnelig oppleser etter eget ønske, og stemmekvaliteten er ikke så gal selv om et visst robotpreg skjemmer noe. Du kan også velge lydkvalitet, og på den måten redusere filstørrelsen dersom det er nødvendig. Den ferdige mp3-filen kan deretter lastes ned og spilles av på pc-en, eventuelt på en mp3-spiller. Utvilsomt et nyttig alternativ til lesing i engelsk- og spanskundervisningen, og jeg skulle gjerne hatt en tilsvarende tjeneste på norsk. Denne er så enkel å bruke at elevene godt kan klare dette selv, og mange av dem vil nok sette pris på muligheten til å "lese" med ørene.

For å teste dette ut tok jeg en tilfeldig novelle fra nettet og kopierte den inn i tekstfeltet. Deretter fikk jeg en mp3-fil på 86,3 mb, altså temmelig stor, omtrent på størrelse med en cd. Den lot seg ikke avspille direkte på nettet via min pc, men jeg lastet den ned (høyreklikk+ lagre lenke som), og da gikk det fint. Jeg fant fram til Hearwho via Jørn og hans tips om nye leketøy verktøy til undervisningen. Takk, Jørn!

søndag
aug032008

Mer funksjonalitet med Twitter - prøv Phweet

PhweetJeg har tidligere skrevet endel om Twitter her på Tanketråder. For meg har det vært både nyttig og morsomt å være med i et nettverk der, fordi det gir mulighet til å få informasjon raskt, både ut og inn, samtidig som det er en mer uformell og direkte kommunikasjonsform enn å blogge. Det dukker stadig opp nye tilleggstjenester som kan brukes sammen med Twitter, og via Twitter og min gode sjef og kollega AnnS. Michaelsen fikk jeg tips om Phweet, en tjeneste som lar deg snakke med andre tvitrere via mikrofon og pc. Du bruker det samme brukernavnet og passordet som du allerede har på Twitter. Jeg har fremdeles ikke prøvd dette ut, så jeg tar forbehold om at de holder hva de lover. Hva kan man så gjøre med dette? For eksempel kan man la elevene snakke sammen i (språk)undervisningen når de skal øve inn nye ord og begreper, diskutere eller gjøre muntlige oppgaver. Det koster ikke noe, og ingen programvare må innstalleres lokalt, ingen e-post utveksles etc. Dersom en elev skal arbeide utenfor skolen av en eller annen grunn kan man raskt kommunisere med vedkommende dersom det er behov for det. Dette kan sikkert være nyttig ved prosjekter, sykdom etc. Andre kan sikkert tenke ut mer kreative og interessante bruksområder for Phweet, men dette var det jeg kom på i farten.

Tidligere innlegg om Twitter:

Twitter (mikroblogging)
Edublogging, kart og terreng, skog eller trær?
Presenter nettverket via TwitterCamp
TweetScan: Finn det du trenger