I perioden januar 2008-august 2010 blogget jeg om skole på bloggen Tanketråder fra en lektors hverdag. Bloggen ble til i forbindelse med min utprøving av ulike digitale verktøy og IKT-basert pedagogikk i undervisningen. Her finner du de fleste innleggene fra denne bloggen.

Entries in sosialweb08 (3)

lørdag
jan032009

Årskavalkade: Hva 2008 bragte med seg

(Jeg følger opp trenden med å oppsummere året som gikk:)

2008 ble et vendepunkt for meg på mange måter. Det var da jeg begynte å blogge og blant annet fikk adgang til et nettverk av mange interessante, kloke og artige mennesker. Dette var veldig bra for meg siden jeg dermed fikk inspirasjon til å sette meg inn i mye nytt, både nyttig og mindre nyttig. 2008 ble også det året hvor paradigmeskiftet internett innebærer virkelig slo inn for alvor i livet mitt og fikk merkbare konsekvenser. Noen av endringene som har preget året mitt er:

Jeg ser mye mindre på tv. Det skal en virkelig god film til for å holde meg foran skjermen lenge av gangen nå (så fremt jeg ikke ser på DVD, selvsagt, da bestemmer jeg jo selv når og hvordan). Nyheter får jeg på nettet, og radio har jeg aldri vært særlig opptatt av. Avisen er også på vei ut, med unntak av A-magasinet som jeg leser fast.

Jeg tar mange flere bilder. Etter noen års fototørke fikk jeg endelig et digitalkamera i januar i fjor. I september fikk jeg enda ett - et digitalt speilreflekskamera. Nå tar jeg bilder nesten daglig, og noen av dem legger jeg ut på flickr. Der har jeg også fått noen nye venner som gir tips og tilbakemeldinger. Flickr er forresten min hovedkilde til illustrasjonsbilder til bloggen. Jeg lærer noe nytt om fotografering hele tiden.

Jeg skriver mye mer. Jeg har skrevet i gjennomsnitt 4,4 bloggposter i uka i følge Google Reader, og har i gjennomsnitt 140 abonnenter på bloggen min i følge feedburner. Den mest leste posten er Undervisning vs læring - Mike Wesch ifølge PostRank. Den mest lenkede er Elevene om å jobbe a la "the Hole in the Wall" i følge Twingly. Den mest kommenterte er Mrs Gadget's ønskeliste med 16 kommentarer, tett fulgt av ovennevnte innlegg og Kildebruk og kildekritikk som har 15 kommentarer hver.

Jeg reiser mye mer. Jeg har deltatt både som innleder og publikum på konferanser, kurs og foredrag i Bergen (It's Learning), Trondheim (NKUL), Nannestad (foredrag), Vettre (It's Learning superbrukere), Ski (foredrag), Oslo (ITU), Nadderud (foredrag), Steinkjer (foredrag), Lillestrøm (Skolelederkonferansen), Sandvika (Digitale løft), Seattle (SOF Summit) og Levanger (foredrag) både som innleder og som deltager. Uten unntak har jeg lært noe hver eneste gang.

Jeg har begynt å twitre. Twitter er genialt, men vanskelig å forklare. Det er en mikrobloggingstjeneste som er en mellomting mellom SMS, MSN og Facebook. Dersom du har gode venner på Twitter slik som jeg har får du vite mye morsomt, interessant og anvendelig på en kjapp og lettvint måte. Det er også veldig enkelt å dele bra ting med andre der. "Pauserommet i skrivebordskuffen", som Arne Olav så treffende kalte det.

Jeg har sluttet med nyttårsforsetter. Det har ingenting med web 2.0 å gjøre, eller kanskje litt forresten - trenden nå er jo å ikke planlegge for mye, tenke for mye fremover, for ingen vet lenger hva morgendagen bringer. Mine behov om seks måneder kan jo ha endret seg fullstendig! "Instant gratification for all". Heldigvis er jeg ikke fullt så så bastant, egentlig, jeg nøyer meg med å ønske meg mer moro for alle i 2009, inkludert meg selv!

fredag
okt172008

ITU: Sosial web og læring 16. oktober del 2

Etter lunsj var det tre foredrag. Førstemann ut var Petter Bae Brantzæg fra SINTEF IKT:

1. Hvilken type nettsamfunnsbruker er du?

Brantzæg skisserte opp ulike typer nettsamfunnbrukere, men det er naturligvis også mulig å sette opp andre typologier enn dette.

  • Tourists: simply dropping by
  • Minglers: strong social ties
  • Devotees: strong interest in consumption
  • Insiders: Strong social ties and strong interest in concumption

Et viktig poeng å få med seg er 90-9-1-regelen. Den sier noe om hvor skjevt forholdet er mellom produsenter og konsumenter på nett. 90% er lurkers, de er passive brukere. 9% kommenterer andres ting, og 1% er produsenter. Det får meg til å lure på hvor flatt og demokratisk nettet egentlig er. Det blir som ellers i samfunnet, for å bli hørt må du faktisk si noe. Mest kontroversielt var kanskje hans kritikk av nettvettreglene som han anser for utrolig gammeldagse. Vi må være oss selv på nettet fordi det er en del av virkeligheten, ikke en annen virkelighet. Ved å ta på oss ulike roller og identiteter på nett er vi egentlig mer sårbare for mobbing og andre uheldige konsekvenser av nettaktivitet, ikke mindre.

Dette er komplisert, og jeg ser at vi kan skape et bilde av nettet som et truende sted for barn og unge uten at det nødvendigvis stemmer. Men er ikke dette en generell tendens - vi overbeskytter barn og lar dem få langt mindre spillerom enn før enda den store majoriteten av dem lever under svært trygge forhold? Det er jo så vidt de få lov til å gå ut lenger. Uansett en interessant påstand, og verdt å diskutere. Som lærer og forelder er jeg tilbakeholden med å gi ham helt rett, men jeg ønsker å avmystifisere nettet litt, mange voksne har ikke peiling på hva nettet egentlig er og reagerer med fremmedfrykt på barnas nettaktiviteter. Det bør unngås.

2. Veni, Vidi Wiki ved Andreas Lund,InterMedia, UiO

Om kollektiv kognisjon, samarbeid - kunnskap mellom hoder, ikke mellom ørene. Samfunnet har gått fra masseproduksjon til massesamarbeid. Det er viktig å undersøke i hvilken grad kollektiv kognisjon kan håndtere komplekse problemer, og hvilke betingelser som fremmer dette. Han fortalte om TWEAK-prosjektet, et samarbeid mellom forskere, lærere og elever. Hvordan kan læreren ha kontroll når elevene er ute på en wiki? Co-design: både pedagogisk og teknologisk løsning. Problem: Vanskelig å se konkret hva hver elev produserer, hva som skal vurderes som sluttprodukt. Dette kan det utvikles løsninger for, for eksempel slik at læreren lett kan se hvem som har bidratt med hva. Å vurdere slike felles bidrag må nødvendigvis gjøre noe med vurderingskriteriene. Fordeler: Gjensidig gevinst av overtredelse. Fruktbar form. Bytte, dele, endre ideer i fellesskap. Elevene oppfatter det som et trygt læringsmiljø. De er flinke til å rette opp hverandres bidrag på ordnivå, men det er vanskeligere å gå inn og endre på innholdssiden. Dette er en utfordring (Kan det være en ide å la klasser fra ulike skoler revidere hverandre på skift?) Ullern vgs og Stovner VGs var med på prosjektet.

Jeg syns wikien var veldig spennende - den bød på løsninger som jeg savner i de verktøyene som er tilgjengelige for meg på nettet i dag. Vil gjerne ha tilgang på slike.

3. The Educational Potential of Social Networking av Neil Selwyn

Selwyn kom med litt isvann i blodet til alle som ukritisk lar seg begeistre av web 2.0-potensialet i utdanning. Han påpekte at det er et sprik mellom det bildet vi har av digital natives og hva som faktisk foregår. Mange unge har et svært begrenset kjennskap til mulighetene de har gjennom nettaktiviteter, og få er aktive bidragsytere. Vi vil kunne få et skille mellom de som behersker teknologien og de som ikke gjør det. Et annet aspekt er at det ikke uten videre er vellykket å gå inn på de unges domene, noe de oppfatter som sitt privatliv, og tro at de vil like det. Det er farlig å prøve å virke kul overfor de unge - det stikk motsatte kan bli effekten. Vi de for eksempel like å ha læreren som venn på facebook, eller biblioteket? Det er slett ikke sikkert. Det er, og det bør være et skille mellom det som tilhører dem, og det som kan brukes i undevisning. Dette kan sammenlignes med unges behov for å markere revir hjemme ved å nekte å rydde rommet sitt (det er MITT rom). De trenger å få være selvstendige og ikke bli styrt overalt hvor de ferdes. Men sosial web i skolen kan brukes til:

  • Finding/maintaining contacts
  • Identify like-minded people to share ideas with
  • Sharing/building knowledge
  • Reflective learning
  • "Learning which is caught, not taught"

Vi må gå videre fra konseptet om å forberede elevene på å bruke digitale medier. Å undervise om dem er ikke godt nok, men å undervise med er det. Læreren spiller en nøkkelrolle her. Vi må innse at vi ikke kan ignorere unges bruk av sosiale medier, men skal det inn i skolen må vi gjøre noen dyptgripende endringer:

  • Re-shooling for web 2.0
  • Re-configuring the role of the teacher
  • Re-configuring the role of the education institution
  • Re-configuring forms of assessment
  • Re-configuring the curriculum
  • Re-shaping technology to suit schools better

Er det ikke relevant for pensum og eksamen vil det heller ikke bli tillagt betydning i undervisningen. Dette budskapet må nå frem til myndighetene. Vi har eksamensformer som premierer den ensomme tenker mens vi oppfordres til å undervise i samarbeid og kollektiv innsats. Her er det et gap som må fylles. Hører du, Solhjell?

-------

Avslutningen av konferansen bar preg av at det var lite tid, det ble åpnet for spørsmål, men damen som tok ordet var for langsom for konferanselederen. Hun ble bryskt avfeid. Det var dumt, for det bør være rom for langsomme tanker også i en kjapp multimodal tid. Forøvrig var det en bra dag som ga meg mye å tenke på, og jeg syns jeg fikk lagt enda noen biter i det store puslespillet det er å sette seg inn i vår fantastiske nye verden.

Konferansen bød også på sjansen til å få treffe noen flere av mine bekjente fra bloggosfæren for første gang - det var veldig hyggelig å se dere "live", Øystein og Guttorm!

fredag
okt172008

ITU: Sosial web og læring 16. oktober del 1

Det er ikke lett å sammenfatte alt som ble sagt på konferansen i går på noen få linjer, så ha meg unnskyldt at det blir langt. Hovedinntrykket etterpå var at det ble sagt mye interessant, ikke noe direkte sjokkerende eller uventet, men en aksentuering av at vi nå begynner å nærme oss en mer moden bruk av web 2.0-verktøy (snakker kanskje mest for meg selv nå), der fokuset i mindre grad er på verktøyene og mer på hvordan egenskaper ved å jobbe sosialt på nettet endrer undervisningspraksis. Hvorvidt sosial web kan brukes i undervisning ble det ikke gitt noe entydig svar på, og det ble påpekt at en viss edruelighet var på sin plass. For å gjøre det lettere å komme med kommentarer til deler av teksten under setter jeg opp punkter som dere kan referere til.

1. Åpningsinnlegget

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) sto for åpningsinnlegget. Han tok utgangspunkt i sin egen historie som skoleelev på 80-tallet da de hadde om E-D-B, til lett humring fra salen. Mye har skjedd siden da. Han sa at mye er bra i den norske skolen, men at vi har et alvorlig problem med drop-outs fra videregående, 1 av 3 fullfører ikke. Av disse blir så mye som 1 av 4 gående uten å komme inn i arbeidslivet og blir avhengige av det offentliges hjelp. Det er et stort problem, og støtet må settes inn tidlig, allerede i barnehagen, for å forebygge. Det er for sent når de kommer til oss i vgs (tell me about it). Vi ser altså at en stor gruppe unge ikke i tilstrekkelig grad nyttiggjør seg den kompetansen skolen kan gi senere i livet. Dette er viktige grunner til å videreutdanne lærere, ingen kan regne med at den utdannelsen de tar som unge vil holde uten faglig påfyll resten av livet. Han trakk også frem at det skal etableres et nasjonalt senter for IKT i utdanningen, der blant annet dagens utgave av ITU vil være med. Det er satt av 210 millioner til ulike utviklingstiltak for IKT i skolen. Det var veldig hyggelig for Sandvika at vi bloggingen vår ble nevnt som et eksempel på hvordan sosiale web-verktøy kan brukes til å jobbe med grunnleggende kompetansemål og hovedmomenter i læreplanen. Min påstand om at læreren må være aktiv bruker av web 2.0 for å få nødvendig autoritet i klasserommet og forståelse av hva det er, ble sitert. Se også Dagsavisen i går om datasvake lærere og skoletrøtte elever. Åpningsinnlegget er også lagt ut på ITUs sider for de som er interessert i å se hele.


2. Introduksjon til konferansetemaet ved ITUs leder Morten Søby

Søby slo fast at digital kompetanse er grunnleggende og viktig for utdanningen. To ytterpunkter i norsk skole er full åpenhet på den ene siden og total utestengning på den andre. Han har ingen tro på at det lar seg gjøre å lage hermetisk lukkede undervisningsrom i det lange løp. Elevene vil forvente kontinuitet i sin bruk av ulike web 2.0-tjenester etterhvert som de dukker opp og viser seg relevante for dem. De vil også forvente å få større valgfrihet i hvilke verktøy de skal kunne ta i bruk, med individuell tilpasning. Skolen kan bremse utviklingen ved å se på nettet som et sidespor, ikke trekke dette inn i utviklingen. Verden har blitt flat, "All bits are created equal". Ingen eier nettet, men alle bruker det. Alle kan legge til tjenester, og dette skiller nettet fra alle tidligere medier. Dette får konsekvenser også for utviklingen av demokratiet - se bare hvordan den amerikanse valgkampen flyttes ut på nettet. han avsluttet med å anbefale boken The future of the internet and how to stop it av Jonathan Zittrain.

3. Taken out of Context: American Teen Sociality in Networked Publics av Dana Boyd

Som foredrag betraktet var dette dagens høydepunkt. Boyd var en utrolig engasjerende og dyktig formidler av stoffet sitt. Hun gikk tilbake til tidlige utgaver av sosiale nettsteder som Usenet og etterhvert mailinglister. Blogging ble en ny arena for sosialt nettbruk, men det tok ikke skikkelig av før steder som MySpace og Facebook ble tilgjengelige. Tenåringer som bruker disse tjenestene faller i tre kategorier: De som har 30-50 venner som de kjenner godt i det virkelige liv, de som har 50-500 venner og bekjente som inkluderer alle de en eller annen gang har møtt, og "samlere" som har tusenvis av "venner", dvs. f.eks. gutter som samler på søte jenter, men mange flere voksne enn ungdom er i denne gruppen, sånn som firmaer som bruker sosial web til markedsføring etc. Dette er ikke egentlig sosialt web, lite interaksjon. Hovedpoenget var at: "By and large, they are just hanging out in cyber space. It complements social interaction, and changes what we understand about public life." Det er et skille mellom det å finne noen å dele felles interesser med - hører hjemme i det offentlige rom, og å treffe dem man allerede kjenner - tilhører den private sfæren. Det er viktig å huske på at når tenåringer publiserer på nettet ser de for seg at mottakerne er de samme menneskene som er på vennelistene deres, og de oppfatter ikke nødvendigvis at de kan bli sett av alle andre. Her er hennes nøkkelbegreper for særtrekk ved sosialt web:

  • Replicability: Alt kan enkelt kopieres og republiseres et annet sted
  • Scalability: En liten kommentar kan blåses opp og tillegges enorm betydning
  • Searchability: Det er utrolig lett å finne igjen alt som blir sagt og gjort
  • Invisible audiences: misforhold mellom oppfattet målgruppe og reelt publikum (se over)
  • Collapsed context: alt kan tas ut av sin sammenheng, konteksten blir uklar
  • Public=private. Control is the notion of privacy: De som har best kontroll over sin bruk av sosiale nettjenester er også den som har størst kontroll over sitt privatliv.
  • (De)locability: Så snart mobiltelefoner får løsninger som er godt nok egnet for sosialt web vil dette være løsrevet fra gutte- og jenterommene og fungere fullstendig integrert med ungdoms sosiale liv forøvrig. Boyd anslår at det vil skje innen 1-2 år.

4. Nye nettfenomener ved Vibeke Kløvstad og Magnus Hontvedt

Kløvstad og Hontvedt oppsummerte noen funn om ungdoms nettvaner, bl. a. at de i gjennomsnitt er med i 3,4 nettsamfunn, at de velger samfunn som utfyller hverandre (Facebook+Youtube), og at brukeren vanligvis har mange raske besøk og bruker mindre enn en halv time om dagen på dette. De tok utgangspunkt i ITUs definisjon av digital kompetanse, nemlig ferdigheter, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i samfunnet i den videre gjennomgangen. Elevenes interesser skal også ha rom i skolen. De er morgendagens voksne og skal være med og utforme sin hverdag. Bruk av nettfenomener som Twitter, Facebook, blogging, Wikipedia, flickr, Youtube og Nettby er dagligdags for mange av dem. Men hvor bevisste er ungdom i forhold til hva de legger ut på nettet? Mange har ikke en unik, helhetlig kompetanse. Kritisk dømmekraft på nett er svært viktig. Det blir en sentral oppgave for skolen å hjelpe unge å utvikle en kompetanse der de kan håndtere forandringer og komplekse utfordringer og nyttiggjøre seg kunnskapen sin i andre sammenhenger, en transformativ kompetanse. Sett i dette perspektivet er det nyttig for skolen å engasjere seg i bruken av nettsamfunn. Mye uformell læring foregår på f.eks. Youtube - alt fra å lære seg gitarspilling til å tilegne seg kunnskap om sammensatte tekster ved å videreutvikle andres tekster, video, musikk etc. Denne kompetansen bør i større grad utnyttes i skolesammenheng.

De fortalte om en lærer (fikk desverre ikke med meg navnet) som hadde brukt Facebook til historisk rollespill. Elevene opprettet profiler som kjente historiske personer, og de måtte sette seg inn i hva de sto for, debattere fagstoff, finne bilder og iscenesette seg selv. En ide for andre?

Lunsjen var veldig bra, ingen kø og god mat. Takk, ITU! Jeg skriver om siste del av dagen i et eget innlegg.