I perioden januar 2008-august 2010 blogget jeg om skole på bloggen Tanketråder fra en lektors hverdag. Bloggen ble til i forbindelse med min utprøving av ulike digitale verktøy og IKT-basert pedagogikk i undervisningen. Her finner du de fleste innleggene fra denne bloggen.

Entries in skole (29)

onsdag
mar032010

En uventet invitasjon fra Jens Stoltenberg

Regjeringen går nye veier, blant annet via sosiale medier, for å få inn synspunkter på viktige saker. Dette synes jeg er interessant og et spennende initiativ. I forrige uke så jeg at statsministerens kontor etterlyste bloggere som kunne være med og diskutere temaer som sykefravær, frafall i videregående skole, næringsutvikling og en bærekraftig økonomi. Wow - det hørtes vanskelig ut! Men interessant! Lurer på hvem som blir blir med på det? Da jeg sjekket telefonen min etter undervisningen i dag så jeg plutselig at det var en melding til meg fra statsministerens kontor. Jeeez! Hva vil de meg? Det viste seg at jeg er invitert, jeg også. Møtet er planlagt på fredag 5. mars. Jeg vet ennå ikke hvem som kommer i tillegg til meg, men jeg har oppfattet det slik at jeg representerer skolebloggerne der. Det kan selvsagt være feil.
Skrekkblandet fryd! Hva sier jeg til vår statsminister når jeg har noen få minutter på meg til å få mitt budskap frem? Her må ikke noe tid kastes bort på uvesentligheter. Hva er det aller viktigste å formidle fra mitt ståsted som skoleblogger, grunnlegger av Del og bruk og lektor i videregående skole med dagens fraværs- og frafallsproblematikk innenfor horisonten? Jeg trenger hjelp. Det har gang på gang vist seg at jeg blir mye klokere etter innspill fra dere enten det er her på bloggen, på Twitter eller på d&b. Så jeg setter min lit til at alle som har lyst til å mene noe sammen med meg om disse temaene sier fra her eller på Twitter, facebook eller d&b så fort dere kan. Til gjengjeld lover jeg å fortelle om møtet her på bloggen etterpå.
Kunnskap mellom hodene er minst like viktig som den som finnes inni det enkelte kloke hode. Det har jeg ment lenge. Kjør debatt!

lørdag
jun272009

Tony Wagner og sentrale ferdigheter del 7

Den sjuende sentrale ferdigheten Tony Wagner lister opp i sin bok A Global Achievement Gap (2008) er den jeg liker aller best:

Nysgjerrighet og fantasi

The most beautiful thing we can experience is the mysterious. It is the source of all true art and all science. He to whom this emotion is a stranger, who can no longer pause to wonder and stand rapt in awe, is as good as dead: his eyes are closed.
- Albert Einstein via Quoteworld

Hvem egner seg vel bedre til å illustrere nysgjerrighet og fantasi enn Albert Einstein? Den berømte forskeren var visstnok intet skolelys i sine unge dager - i likhet med vår egen Ibsen, forresten. Historiene om dem beviser at det er viktige rom også for dem som kan tenke utenfor boksen, og heldigvis for det. Det bildet jeg aller helst ville ha brukt til å illustrere dette innlegget sto første gang på trykk i magasinet Life i 1955, og er av skrivebordet til Albert Einstein. Det har dessverre ikke CC-lisens, så derfor må jeg nøye meg med en lenke selv om jeg slett ikke har tenkt å tjene penger på å vise det her. Dumt! Bildet er klassisk i sitt innhold og spiller på Einsteins påstand om at hvis et rotete skrivebord gjenspeiler et rotete hode, hva sier et tomt skrivebord om hodet til eieren da? For meg handler det om at vi ikke skal være så redde for litt rot og kaos. Altfor sterkt fokus på orden gjør at mange muligheter også kveles, selv om det er behagelig å ha full oversikt. Min påstand er at alle arbeidsplasser, vennegjenger og familier trenger minst ett kreativt rotehode!

I dagens overflod av produkter og tjenester er det viktig for produsentene å tenke nytt og annerledes for å finne løsninger som skiller seg ut fra mengden dersom de vil vinne frem. Men kreativitet og fantasi handler selvsagt ikke bare om salg og markedsføring. Fremtidens utfordringer innen miljø, klima og energi er store, og vi vil også oppleve mange nye demografiske, sosiale og helsemessige problemer. Nye spørsmål krever nye svar, og da er det ofte ikke tilstrekkelig å trekke veksler på det vi allerede vet. De som evner å stille de virkelig gode spørsmålene vil også være dem som vil nå lengst i å finne løsninger fordi de vil bidra til å løse de største utfordringene på den mest innflytelsesrike måten. På sett og vis er ringen sluttet her, for nysgjerrighet henger sammen med evnen til kritisk tenkning, den første sentrale ferdigheten i denne serien: Nysgjerrighet handler om å ikke ta noe for gitt, men å heller ta for seg temaer, problemstillinger og situasjoner, analysere dem og undre seg over hvorfor de er som de er, hvordan de ble sånn og hva som kan gjøre dem bedre. Systematisert analyse kan læres inn som rutine, men evnen til undring kan ikke det. Vi trenger folk som er i stand til å gjenkjenne mønstre og muligheter, og som kan tilpasse, kombinere og endre tilsynelatende uinteressante ideer til noe helt annet, nytt. Vi har fremdeles med oss ideen fra industrisamfunnet om at arbeid er noe man får ut fra gitte forutsetninger, og at arbeidstagere først og fremst må gjøre det arbeidsgiveren forventer. Sannheten er kanskje heller at vi i stigende grad er på vei til et arbeidsmarked der den enkelte styrer sin egen arbeidsinstruks ved å fylle den, utvide den og tilpasse den til sin egen profil og kompetanse. Samfunnet etterspør dem som kan gjøre det som forventes av dem, men de bør helst gjøre det med autentisitet, kreativitet, selvstendighet og en personlig touch (Wagner s. 39-41).

Små barn er naturlig nysgjerrige. Alle som har tilbragt tid sammen med en toåring eller en femåring har opplevd den fantastiske evnen de har til å undre seg og stille spørsmål. Men en eller annen gang, ofte mellom 10 og 15 års alder, forsvinner ofte denne undringsevnen, eller i hvertfall -viljen. Hvordan kan det være slik at jo lenger barn og unge er i skolen, jo mindre evne og vilje til å undre seg viser de? Hva er det vi gjør som demper dem sånn? Det er en sørgelig konsekvens av det vi ikke har et godt norsk begrep for, nemlig "schooling". Schooling var ikke bra for Ibsen og Einstein, og det er nok mange flere som har opplevd det enn de to.

Kan det være mulig for skolen å finne nye måter å stimulere elevene til å utvikle sterkere "overlevelsesferdigheter" på? Og kan slike ferdigheter testes på forsvarlig vis? Jeg tror at Wagners sju sentrale ferdigheter for det 21. århundre er svært gode basisferdigheter for læring, arbeid og samfunnsdeltagelse. Dermed bør vi også strekke oss mot en skole der disse vektlegges i større grad enn i dag. For å lykkes med det er det ikke nok med noen ildsjeler i enkelte klasserom, det må systematikk til helt fra planleggingsarbeidet i departement og direktorat via gjennomføring av opplæring i skolen, og ikke minst i valg av type eksamen og vurderingsformer. Får vi til det, da tror jeg vi kan oppnå mye. Det er ingen enkle svar på disse problemstillingene, men jeg regner med at det fremdeles er noen som greier å tenke utenfor boksen også blant de voksne. Tenk om dette århundrets svar på Einstein eller Ibsen sitter og kjeder seg i ditt klasserom? Eller mitt?

Tidligere poster i denne serien:

Del 1: Kritisk tenkning og problemløsning
Del 2: Samarbeid gjennom nettverk og ledelse ved innflytelse
Del 3: Smidighet og tilpasningsevne
Del 4: Initiativ og entrepenørskap
Del 5: Effektiv muntlig og skriftlig kommunikasjon
Del 6: Å skaffe til veie og analysere informasjon

Foto: Wikimedia Commons

tirsdag
mai192009

Når ulykken inntreffer midt i eksamenstiden

I forrige uke fikk en av mine elever et digert tre over seg da han var på vei tilbake til skolen etter friminuttet. En brå kastevind veltet et kraftig tre med råtten rot, og bare flaks hindret at han faktisk ble drept. Han ble dessverre alvorlig skadet, men kommer antagelig til å klare seg gjennom uten varig mén så vidt jeg har skjønt. Jeg håper det beste. Jeg bekymrer meg mye for hvordan det går med ham. Som om det ikke var ille nok at han ble skadet, så skjer altså dette en uke før eksamen begynner, noe han ikke har den minste sjanse til å gjennomføre. Tre års hardt, målrettet arbeid mot eksamen er for øyeblikket spolert.

Saken har også en mer prinsipiell side, selv om mitt hovedanliggende akkurat nå er å hjelpe den uheldige eleven min. Jeg har prøvd å finne ut om det er mulig for elever som blir alvorlig skadet i eksamenstiden å få dispensasjon slik at de kan søke opptak til høyere utdanning likevel, uten å ta eksamen. Det finnes visse smutthull, men det er fortvilende lite vi kan gjøre for å hjelpe dem. Dette er et tankekors for meg. Vi har elever som omtrent blir båret på gullstol gjennom skolen, de får alle mulige sjanser til å ta alle de prøver som trengs for å få nok vurderinger til at vi kan premiere dem med et vitnemål til slutt. Lærerne går til ytterligheter for å sørge for at ingen stein er usnudd når det gjelder å få gjennom selv den mest gjenstridige elev. Men plutselig, sånn på tampen, så er plutselig systemet langt mer rigid: “Å, så du ble utsatt for en alvorlig ulykke? Alvorlig sykdom med sykehusinnleggelse? Too bad. Det går fint å konte til høsten, vet du!” En elev som blir syk på eksamen kan klare å ta EN utsatt prøve uten større problemer. Men tre stykker? Og hva med muntlig eksamen? Det er heftig, særlig etter et lengre sykehusopphold. For ikke å snakke om at det er fryktelig trist å få ødelagt sine muligheter til å begynne på høyere utdanning samme år som videregående skole avsluttes, særlig for en som har hatt det som et uttalt mål gjennom flere år.

Marita Aksnes kom med en fruktbar metafor for hvordan vi hele tiden må strekke oss og lirke og lokke frem resultater hos enkelte elever da hun konstaterte at det antagelig nå blir nødvendig å ta minibuss-sertifikat for lærere. Minibussen stopper tydeligvis sin rutetrafikk der skolen slutter og eksamen overtar, og det fremstår som et stort paradoks. Hvorfor stopper velviljen her? Flink eller ikke: Er du så uheldig at du blir liggende på sykehus under avviklingen av eksamen, da bør du slippe å måtte ta dette opp igjen senere.

Det er på tide at utdanningsslagordene også skal gjelde for dem som aldri har bedt om noe, men som er uheldige når det gjelder som mest: En elev som blir utsatt for en alvorlig ulykke eller får en alvorlig sykdom midt i en viktig eksamenstid og dermed ikke klarer å gjennomføre en eneste eksamen må få dispensasjon slik at standpunktkarakterene står som gjeldende ved opptak til høyere utdanning! Spørsmålet er bare hvem som eventuelt har myndighet til å avgjøre noe slikt. Det vil jeg gjerne vite.

Oppdatering 21.06:
Nå er skoleåret slutt, og min uheldige elev er på bedringens vei. Han klarte imidlertid ikke å møte på utsatt eksamen i norsk i midten av juni. Men fikk han medhold på søknaden om dispensasjon? Å nei, du, her er det bare å stålsette seg for flere eksamener til høsten. Tenk om det hadde vært mulig å bruke skjønn også i Udir. Det forventer de jo at sensorene skal gjøre når de vurderer eksamen. Hvorfor i all verden ikke de også?

Foto: CC-lisensiert av Ru Temple på Flickr

onsdag
apr292009

Ytringsrett og sosiale medier

Vi har alle vært elever en gang, og mange drar gjerne veksler på sine erfaringer fra en skole som fantes for 20-30 eller flere år siden når de skal kommentere og mene noe om skolen som sådan. Det er slitsomt mange ganger. "Du kan ikke bade to ganger i den samme elven" er et kjent visdomsord. Vi som er i skolen i dag vet godt at det har skjedd store endringer de siste årene, og skolen er ikke lenger hva den var. Samtidig er det stort strekk i laget, kanskje større enn noensinne. Lærere er som folk flest veldig forskjellige, og det er problematisk at lærere er såpass uenige om hva en god lærer egentlig er. Det kritiserer vi gjerne hverandre for.

Men blod er som kjent tjukkere enn vann. Internt i skolemiljøer blir det ofte kritisert at andre enn de som har erfaring fra klasserommet uttaler seg om hvordan vi skal gjøre jobben vår. Det er forståelig at det kan virke provoserende å få kritikk fra utsiden, men jeg tror stadig sterkere på at det er lurt av oss å diskutere skole og undervisning med både politikere, byråkrater og elever. Kanskje særlig den siste gruppen, det er jo de som er målet for vår virksomhet! Det er ikke det samme som at vi skal være populistiske og gjøre hva som helst for å vinne deres gunst, men heller at vi skal skape en sterkere følelse av at vi faktisk har et felles mål, nemlig at de skal få best mulig utdanning. Min erfaring er at det er ganske mange elever som tar sin skolegang alvorlig, og de kan hjelpe oss med å skape undervisning som fungerer for flest mulig.

En elev som har fått mye oppmerksomhet i det siste er Carina Tangeraas fra Sauda vgs. Hun skrev først om manglende kontroll over pc-er i klasserommet på bloggen sin, og deretter engasjerte hun seg i debatten på d&b. Mottakelsen hun har fått veksler fra svært positiv til antydninger om at hun ikke har noe der å gjøre. Noen lærere ser ut til å mene at elever er den gruppen vi ikke skal la slippe til orde der. Det provoserer meg. Jeg synes faktisk at det er helt utrolig at noen lærere kan mene at seriøse elever ikke skal få ytre seg i skoledebatten. d&b har fra begynnelsen av vært tenkt som et forum for alle som ønsker å dele, bruke og øke sin digitale kompetanse, og jeg kommer derfor ikke til å stenge ute elever som diskuterer saklig der.

(Samfunns)debatten tar nye veier i og med bruken av sosiale medier. Dette angår skolen også. Det siste glimrende eksempelet er fra i går hvor kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell dementerer på bloggen sin VGs påstand om at han vil stenge Facebook for elever. Ved å lese kommentarfeltet på innlegget kommer det tydelig frem at kommunikasjonslinjene nå definitivt er endret. Dette er et stort fremskritt! Vi kan nå kommunisere direkte med kunnskapsministeren vår og andre med mulighet til å endre vår hverdag og få svar fort, han på sin side kan arrestere journalister som trår feil, og misforståelser kan rettes opp raskt - mens folk flest husker hva saken gjelder! Vi har også mulighet til å korrigere det ofte tabloide og forvrengte bildet av den norske skolen som kommer frem i mediene hvis vi selv er på nett og har en tydelig stemme. Vi har mer makt enn på lenge dersom vi forstår å utnytte muligheten til å få innflytelse gjennom sosiale medier. Det samme har elever, enten vi liker det eller ikke. Tro meg, de kommer til å bruke den. Jeg foreslår derfor at vi ønsker dem velkommen i debatten og prøver å spille på lag, i stedet for å prøve å holde dem ute. Det kommer ikke til å fungere, og vi har samme mål - en bedre skole for alle, både lærere og elever.

Foto: "Speechless" av Katatuide på Flickr, med CC-lisens

mandag
mar232009

En skoledag i nær fremtid?

En fabulering over hva fremtiden kan by på for den norske skolen - og meg.

Det er mandag morgen. Noen av elevene i klassen min velger å ta en rolig start på uka og sover derfor ennå. Andre, særlig de som bor nærmest skolen kommer ca 8.30, resten kommer sigende etter hvert som klokka nærmer seg 10. De setter seg ned og prater litt om helgen samtidig som de skaffer seg oversikt over ukas program. Noen gjør ferdig oppgaver som skal leveres inn snart. Dersom de ikke alt har gjort det ser de videoen på læringsplattformen der jeg kort forteller om hva vi skal gjøre denne uka og hva de må se på før vi treffes. Selv er jeg glad for at jeg kan vente med å dra på jobb til etter at minstejenta har gått ut døra hjemme kl. 8.45, frokosten er ryddet ordentlig opp og jeg har fått sett over ukens viktigste gjøremål i ro og mak, lest de siste beskjedene fra elever og kolleger osv i newsfeeden min. Ca 9.30 begynner rushtrafikken å gi seg, så det går fort å komme seg på jobb. Herlig å slippe å sitte 70 min i kø på en strekning som egentlig tar mindre enn 15 min å kjøre, slik jeg ofte måtte da alle måtte møte 8.30.

Først må jeg huke tak i de tre som var borte forrige gang og gi dem oppsummeringstesten fra sist uke. Så, kl. 10.15, starter dagens fellesgjennomgang. Vi har naturligvis fagdager, det har vi heldigvis hatt i mange år nå. Jeg husker hvor stressende det var med 45 minutters timer, der skoleklokka avgjorde når du var ferdig og ikke du selv. Det ble sjelden tid til å gå ordentlig i dybden på noe. Det er godt å slippe å ha det sånn. Etter ca 15 minutter har elevene fått en grunnleggende innføring i ukens tema som er dialektkunnskap. Dialekter er som regel et takknemlig emne å undervise i. Alle har meninger om det, og det er alltid noen i familien som snakker en annen dialekt. Noen er borte i dag også, og de har mulighet til å se gjennomgangen på screencasten jeg har lagt ut til dem når det passer.

læringsplattformen vår har alle sin egen profil. Den er fullt utrustet blant annet med egen karakterbok, kalender, blogg, chat, kommentarvegg, videospiller og bildefremviser, musikk/podcastspiller og fil-arkiv, og de kan tilpasse den selv med ulike typer tredjepartsfunksjonalitet, utseende osv. Elevene danner selv ulike grupper basert både på fag og på tema, og vi har en fagwiki knyttet til hvert fag det undervises i på skolen. Alle grupper og wikier har forum der ulike problemstillinger kan diskuteres når elevene jobber hjemmefra, eller når de samarbeider med noen fra andre skoler. Det er naturligvis nødvendig å abonnere på disse diskusjonene for å sikre god oversikt over alt som skjer i de ulike gruppene. Elevene har lagt til de fagwikiene som er aktuelle for dem på profilsiden sin, de ligger som som faneblad øverst. Noen av wikiene er felles for elever på flere skoler - dette er særlig nyttig for dem som går på små fag. Vi lærere legger ut ulike ressurser til elevene på wikiene, og elevene abonnerer på nyhetene fra wikiene via RSS. Fem og fem av elevene har denne gangen skrevet et sammendrag av flere artikler om dialektkunnskap og lagt ut på norskwikien. Alle har lest disse sammendragene før timen begynner og forberedt spørsmål til hverandre. Spørsmålene blir diskutert etter at fellesdelen er ferdig og elevgruppene presenterer hver sin del av fagstoffet.

Etter fellesdelen går elevene sammen i små grupper. De skal ta opp eksempler på dialektprøver og kobler seg derfor opp på Skype. De kontakter elever som har fått samme oppgaver som dem selv i dag på Bryne, i Levanger, på Gol og i Bodø og foretar et intervju med dem før de selv blir intervjuet. Det blir litt kaotisk at alle sitter i samme rom, så de fordeler seg på grupperom rundt omkring på skolen. Etterpå blir opptakene analysert, målmerkene bestemt og kommentert, og det hele legges ut som podcast på elevenes blogger - noen bruker Audacity, andre GarageBand. Dette tar til sammen ca tre timer. Mens elevene jobber hjelper jeg til med råd og veiledning. Blir det liten etterspørsel har jeg alltid noe jeg skal vurdere og gi tilbakemelding på. Alle elevene abonnerer på hverandres blogger med RSS, så til neste uke må de ha hørt gjennom alle podcastene og kommentert dem. Nesten alle har tatt opp dialektprøver hjemme av familiemedlemmer med andre målformer enn bærumsk. Den siste timen har vi gjettekonkurranse i plenum der elevene får høre en liten dialektprøve fra elevenes familier før de må bestemme hvor dialekten er fra ved hjelp av målmerkene de har lært i løpet av dagen. Mye moro og stort engasjement! Til slutt må alle elevene ta en liten test som er lagt ut på fagwikien for å sjekke ut hva de har fått med seg i løpet av dagen. Den er individuell, og nettilgangen stenges midlertidig. Resultatene samles på lærerens profil til vurdering. De som ikke var på skolen i dag må ta denne testen om morgenen ved oppstart av neste fagdag så sant det ikke er spesielle grunner til at de var borte. Resultatene fra disse småtestene fungerer justerende på standpunktkarakteren og sikrer dermed en jevnere innsats gjennom året. Vi planlegger sammen hva som skal være med på den avsluttende testen i dette emnet. Elevene er flinke til å foreslå vurderingskriterier, og vi fører dem inn i rubrikkskjemaet de skal bli vurdert ut i fra. Selve prøven blir lagd med utgangspunkt i podcastene de har produsert. I tillegg kan de velge ut et produkt de har lagd fra denne arbeidsperioden som legges i den digitale porteføljen deres og blir med i sluttvurderingen når standpunkten skal settes.

Kl 15.30 er fagdagen over. Noen skal på jobb eller trening før de forbereder morgendagen sin, andre skal sitte litt lenger på skolen og gjøre ferdig litt skolearbeid før de går. Selv skal jeg hjem og lage middag til familien før jeg tar frem laptop'en igjen ved sjutiden og går i gang med dagens siste økt med vurderingsarbeid, planlegging og produksjon av nytt lærestoff, faglig oppdatering osv. Det blir fort fire slike kvelder i uka. Heldigvis kan jeg sitte i sofaen samtidig og følge med på hva familien snakker om med et halvt øre. I morgen er det undervisningsfri dag for meg, så da blir det mye retting og vurdering. Neste mandag er det hjemmeskrivedag med meg som veileder via chat'en på læringsplattformen. Jeg håper de husker å bruke kilder skikkelig denne gangen. Snart er det jo hjemmeeksamen.

Bilder: Daily Traffic av Burning Image, Ideas in Motion av David Silver, Podcast Wallpaper av Olly Hart, Apple Aluminum MacBook (Late 2008) av William Hook, CC-lisensiert på Flickr.