I perioden januar 2008-august 2010 blogget jeg om skole på bloggen Tanketråder fra en lektors hverdag. Bloggen ble til i forbindelse med min utprøving av ulike digitale verktøy og IKT-basert pedagogikk i undervisningen. Her finner du de fleste innleggene fra denne bloggen.

Entries in samarbeidslæring (11)

onsdag
sep162009

Klassekamp!

Det er mange begreper som skal læres, og pugging må fortsatt til noen ganger selv om vi lever i "connectivismens" tid. Det er ikke alltid like lett å få alle med på det. Det er også fint å ha noen aktiviteter som brekker opp en lang fagdag med mye skjermaktiviteter. I dag skal vi øve inn definisjonene av en rekke retoriske troper og figurer inspirert av en av konkurransene i tv-programmet Den store klassefesten!

Man tager:

  • 30 elever
  • 1 klasseliste med ruter
  • 30 A4-ark
  • sakser
  • 10 gjenstander som kan fungere som "knapp" (en blyant, et viskelær etc)
  • Ca 2 skoletimer
  • Premier (litt sjokolade etc)

Reglene elevene får er som følger:

  • 3 stk på hvert lag (jeg bestemmer lagene ved hjelp av line-up). Dere deles så inn i inn i 1ere, 2ere og 3ere.
  • 3 A4-ark som deles i 12 kvadrater hver(=36 lapper) til hver gruppe, ett ark (12 lapper) pr elev
  • Del begrepene fra retorikken på s. 185 i Spenn mellom dere (ca 12 hver). Notér ett begrep øverst på hver lapp. Skriv deretter definisjonen under ordet. Skriv pent - andre skal kunne lese dette.
  • Bytt bunker. Puggerunde 5 minutter
  • Bytt bunker igjen. Ny puggerunde 5 minutter
  • 1eren samler alle kortene i en bunke og stokker dem
  • Legg en blyant, et viskelær e.l. på pulten mellom 2eren og 3eren. 1eren tar det første kortet og spør: "Hva er [...]?" Den første som kan svare griper blyanten og får ordet. Hvis svaret er rett får h*n beholde kortet, hvis ikke går det til den andre. Hvis ingen kan svaret leses det opp, og lederen beholder kortet.
  • Poengsum regnes ut (ett poeng pr kort etter hver runde) og noteres på klasselista av spillederen når runden er over.
  • Når bunken er tom går leder til neste gruppe. 2erne er nye ledere i denne omgangen. Spillet gjentas. Når omgangen er slutt går 2erne videre til ny gruppe. 3erne er ledere i siste spilleomgang. Poengene regnes ut.
  • Premier til de beste!

De fleste elever liker konkurranser, og ved hjelp av repetisjoner sitter forhåpentligvis mange av begrepene etter denne konkurransen. Jeg regner med å bruke ca 2 skoletimer på oppgaven fra begynnelse til slutt. Det er naturligvis mulig å lage mange variasjoner her. Hva som skal pugges inn kan være så mangt, og det går an å bare spille én runde. Som i alle oppskrifter er det lov til å tilpasse med det som måtte befinne seg i huset til enhver tid. Som oppfølging kan en gi en test på ITSL på de samme begrepene etter en uke eller to.

Jeg ser frem til en aktiv dag!

Foto: "Competition under the watchful eye of the coach" av Capt Kodak på Flickr, med CC-lisens.


torsdag
aug272009

Forventninger til norskfaget i Vg3

Hver sommer kan vi lese i avisa om hvordan gale - eller kanskje heller for store - forventninger kan ødelegge ferien for oss. Ekteskap og familier bryter sammen på grunn av slikt. Derfor er det viktig å snakke sammen, står det, slik at vi ikke møter ferien med helt ulike forventninger som ikke kan innfris. Dersom vi er enige om hva vi går til, eller i det minste vet hva de andre håper å få ut av ferien, er det større sjanser for at alle får en god opplevelse.

Det er noe i det. Derfor ba jeg klassene mine om å skrive ned forventningene de har til det kommende skoleåret, og deretter diskuterte vi dem sammen. Metoden jeg valgte er kjent fra samarbeidslæring og kalles "Placemat". Elevene deles i grupper på fire, de får deretter utdelt et A3-ark som deles inn i felt slik bildet viser. I første runde får de 90 sekunder til å notere ned tankene sine i hvert sitt hjørne av arket. Da er det viktig at de ikke snakker sammen. I 2. runde får de et par minutter på å bli enige om hva som er de tre viktigste forventningene, og disse skrives opp i firkanten i midten. Til slutt får hver gruppe komme med en forventning hver i plenum. Gjennom å bruke denne metoden får hver eneste elev sjansen til å bli hørt.

Hva forventer elever i Vg3 at det siste året med norsk skal by på for dem? Det er litt av hvert, og det de skriver gir all grunn til å legge lista høyt både for læreren og elevene:

  • Variert undervisning, god struktur
  • Konkrete/gode tilbakemeldinger, få prøvene fort tilbake
  • Jobbe rettet mot eksamen
  • Hardt arbeid
  • Utfordringer
  • Forhåpentlig litt moro
  • Bra læringsmiljø
  • Gode karakterer
  • Utvide læringsplattformen
  • Samarbeide med læreren
  • Kreativt, tiltalende og variert læringsmiljø
  • Lenger tid til forberedelser før prøver/innleveringer
  • Et tungt fag som krever innsats
  • Lære bedre nynorsk
  • Faget dreier seg mye om bøker
  • Vi har lyst til å blogge
  • Lære mye artig
  • Diskusjoner, mer muntlig
  • Lære å analysere og drøfte ulike verk
  • Lære om ulike epoker
  • Film
  • Lite gruppearbeid
  • Fordypningsoppgaven
  • Morsommere enn 2. klasse
  • Flere vurderinger

Jeg er veldig fornøyd med disse svarene. Det viser at de aller fleste har en seriøs innstilling til faget, og at de har forventninger om at det kan bli et bra arbeidsår for dem. De forstår også godt at dette handler like mye om hva de selv gjør som hva jeg gjør for dem. "Variasjon" går igjen som forventning hos veldig mange, og det er ikke så rart siden vi har 6 timer norsk i strekk hver uke. Jeg vil også ha variasjon! Det er også interessant at flere nevner at de vil "utvide læringsplattformen". Jeg har ennå ikke nevnt Ningen jeg har satt opp, men jeg mistenker at noen av dem har lest om den på bloggen min, og at de er litt nysgjerrige på hva det er. Jeg planlegger å ta den i bruk i løpet av de neste to ukene. I følge spørreundersøkelsen jeg la ut på It's Learning er ca 80% positive til å blogge i norskfaget - en gledelig utvikling fra Vg1 da de samme elevene var mye mer skeptiske - og vi har allerede satt opp bloggene igjen og er i full gang med det.

De ønsker å samarbeide med læreren, og de ønsker gode, konkrete og hurtige tilbakemeldinger. Det forstår jeg godt. Jeg har begynt å bruke vurderingsskjemaer som fremovermeldinger også, noe som så ut til å slå godt an. De skal begynne med de første vurderingsoppgavene allerede til uka, og da bruker vi først tid på å gå gjennom hva de skal vurderes på og ulike grader av måloppnåelse før vi gjennomfører selve oppgaven. Jeg er spent på resultatet av det. Jeg har satt som mål for meg selv å være flinkere til å gi raske tilbakemeldinger dette året. Det har ofte tatt altfor lang tid tidligere.

Ved å sette ord på disse forventningene, både for dem og for meg, håper jeg å legge grunnlaget for et godt arbeidsmiljø i klassene mine dette året. Når vi kommer til juni 2010 skal jeg ta dem frem igjen. Det blir spennende å se hvor mange av forventningene vi har klart å innfri.

tirsdag
aug252009

EtherPad forenkler samskriving

Samskrivingsverktøy er interessante blant annet fordi de åpner opp for samarbeid på tvers av fysiske grenser. Det betyr at samarbeidet som startet på skolen enkelt kan fullføres hjemmefra, noe som forenkler livet til kolleger eller klassekamerater som bor langt unna hverandre. En annen fordel er at to eller flere kan sitte i samme rom og notere fra en presentasjon eller forelesning i det samme dokumentet. To personer får med seg mer enn en, noe som kan gi et fyldigere referat. Man kan gi et par elever av gangen ansvaret for å lage et felles referat av en presentasjon som etterpå kan distribueres til hele klassen, og be de andre om å lukke igjen pc-en så lenge presentasjonen foregår. Eller grupper av elever kan notere spørsmål mens læreren gjennomgår nytt stoff, og spørsmålene kan deretter kan brukes til oppsummering. Til slutt deles resultatet, og alle får bedre notater enn de antagelig ville ha skrevet alene på tradisjonelt vis. Slikt samarbeid kan også være til støtte for elever som ellers litt for lett lar seg distrahere av andre nettsider - det er vanskeligere å drive avgårde på nettet dersom det blir veldig synlig for andre, som det blir ved samarbeidsoppgaver. Derfor kan det være lurt å ofte be elevene sitte to og to og notere. Det finnes flere samskrivingsverktøy å velge mellom, blant annet Google Docs og Microsoft Office Live Workspace, som begge leverer solide produkter. For noen måneder siden fikk jeg høre om EtherPad via Leif, og nå har jeg testet det ut. Det ser veldig nyttig ut. Så hvorfor velge EtherPad?

EtherPad har noen unike fordeler som gjør det svært tiltalende for bruk i klasserommet:

  • Du trenger ingen konto, ikke noen pålogging
  • Du skriver i ekte sanntid, alle endringer synes umiddelbart
  • Ulike forfattere fargekodes slik at det er enkelt å se hvem som gjør hva

Dette er etter min mening de viktigste fortrinnene til EtherPad. I tillegg har de lagt inn muligheten til å eksportere teksten som Word, PDF osv, men vær obs på at fargekodene da forsvinner, så teksten bør være ferdig redigert først. Man kan også lagre underveis slik at det er mulig å gå tilbake hvis en feil skulle oppstå.

Hva med sikkerheten? Alle EtherPads lagres på nettet til "evig tid". Det er ikke mulig å slette dem. De bør derfor ikke inneholde sensitiv informasjon. Det er også viktig å bokmerke lenken sånn at du finner pad'en igen. Det er nemlig ingen mulighet for å spore opp en pad såfremt den ikke ligger i nettleserens historikk. Jeg har lagd en screencast som viser det viktigste du trenger å kunne om EtherPad. Det er kjempelett - du lærer deg det på fem minutter!

EtherPad screencast from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

onsdag
mar182009

Mitt innlegg på ITSL 09

søndag
nov092008

Med utgangspunkt i historiske personer

Jeg har med stor interesse fulgt Maritas og Leifs innlegg om hvordan de bruker historiske personer for å gi elevene en innfallsvinkel til lærestoffet. Vi har hørt om oppretting av liksom-Facebook-profiler, dagboknotater etc. Dette tror jeg er en glimrende måte å få materialet til å bli mer levende for elevene på samtidig som vi kan utnytte potensialet i det de kan om digtale nettverk, deres preferanse for heller å bruke bilde og lyd fremfor tekst, og ikke minst kan vi flette inn mange ulike verktøy og komme frem til en rekke ulike elevprodukter. Jeg har spunnet videre på disse ideene med min egen skolehverdag i Vg3 som utgangspunkt, og jeg ser for meg mange spennende innfallsvinkler og muligheter. En utfordring er å få alle elevene til å sette seg inn i mer enn sin egen historiske person. Klarer vi det vil kanskje problemet med å få elever i vg3 til å fatte betydningen av det moderne prosjektet være løst langt på vei. En annen utfordring er å få tak i de lange linjene, finne overføringsverdier og forbindelser på tvers av fag. Her bør en engasjere både historielærere, realister og språklærere. Religion blir også viktig - hvilken rolle spilte Kirken? Store tenkere, forfattere og politisk viktige personer kan gå inn i et samspill i et slikt prosjekt. Dersom skrittet tas langt nok vil det ikke være noe problem å lage fordypningsoppgaver i vg3 ut av dette.

Hvilke verktøy kan være aktuelle å bruke? Jeg ser for meg at vi kan bruke utrolig mange forskjellige: blogg, wiki, vlogg (videoblogg), tidslinjer, Google Maps og Google Earth, Photo Story, Audacity, Movie Maker, Flickr, Picknik, Wordle etc etc etc.

Jeg har på ingen måte tenkt ferdig rundt dette, men jeg ser for meg at en måte å komme i gang på kan være:

  1. Velge historisk person. Forfattere, kunstnere, politikere, vitenskapsmenn, filosofer etc.
  2. Skrive seg inn i personens liv. Det er også mulig å bruke lyd og bilder til dette
  3. Sette personens liv inn i en historisk sammenheng
  4. Finne berøringspunkter mellom personene som er representert i prosjektet
  5. Finne berøringspunkter mellom personene i prosjektet og historien generelt
  6. Finne ut noe om hvilken innflytelse personen har hatt på sin samtid og ettertid
  7. Finne ut noe om hvordan personen er påvirket av sin fortid og samtid gjennom å studere tekster, bilder etc som denne har skapt
  8. Prøve å si noe generelt om hvordan tenkning og samfunn henger sammen

Det kan komme veldig mange ulike produkter ut av dette. Jeg forestiller meg for eksempel:
Blogginnlegg: Friskriving, teksttolkning, dagboknotater, analyser
Tidslinjer: Både over den enkeltes liv, men også linjer som viser sammenhenger mellom flere personer. Lyd, bilde & video kan legges inn.
Lydfiler: mp3/podcasts som inneholder lingnende ting som det ovennevnte. Kan implementeres i blogginnlegg
Vlogg: dramatiseringer, dagbokinnslag a la Robinson-ekspedisjonen (realitysjanger)
Bildefortellinger: Fotofortellinger, bildekollasjer med eller uten lyd
Wiki: artikler, oversikter, presentasjoner
Rollespill: Både digitale og "live"
(Føy til flere alternativer her)

Men minst en utfordring gjenstår: Jeg har hatt innvendinger mot å bruke Facebook til denne typen prosjekter. For det første blir det fort problematisk dersom elevene i det ganske land oppretter Bjørnson- og Ibsen-profiler over en lav sko. Det blir kaos. For det andre tror jeg at det er greit med litt tettere skott mellom jobb og fritid også for elever. Vi bør derfor velge en annen arena. En tjeneste jeg såvidt har begynt å utforske er Ning. Der kan man sette opp nettverk som er både åpne og lukket, det er mulig å legge til både blogg, forum, bilder, video, chat, notater (wall) osv. Det blir omtrent som en Facebook-profil (ja, det finnes apps'er også på Ning, men de er ikke så spennende der heller). Kanskje det er svaret?

Dette er noe av det mer interessante jeg har fundert over på en stund. Jeg er ivrig etter å dra i gang noe, men for å gjøre noe slikt er det nødvendig med skikkelig forarbeid. Hva har jeg glemt å tenke på så langt?

Foto: "4", CC-lisensiert av Derrick T på Flickr