I perioden januar 2008-august 2010 blogget jeg om skole på bloggen Tanketråder fra en lektors hverdag. Bloggen ble til i forbindelse med min utprøving av ulike digitale verktøy og IKT-basert pedagogikk i undervisningen. Her finner du de fleste innleggene fra denne bloggen.

Entries in pc i skolen (30)

torsdag
apr082010

Arne Olav Nygard på Dei gode døma

Arne Olav Nygard, stipendiat i lesevitenskap fra UiS holder innlegg med tittelen “Google, Youtube og spanskrøyret. Digital kultur og kontroll i klasserommet.” Dette er noen anekdotiske skriblerier fra innlegget hans og ikke noe forsøk på et komplett referat:

Han åpner med å vise videoen “Yes, we can” der will.i.am med venner synger deler av Barak Obamas nominasjonstale:

Videoen er et eksempel på hvordan den nye web’en fungerer. Fremveksten av sosial web gjør det relativt enkelt for alle å dele og publisere på nett. Dette er veldig spennende. Men Arne Olav peker også på hvordan denne tilgjengeligheten og delingskulturen kan være truet av økende kommersialisering og kontroll. Digital kompetanse handler nemlig også om å ha innsikt i de økonomiske og politiske sidene ved nettet, og hvilke implikasjoner det har å involvere seg.

Copy/paste literacy
Noe av det første ungdom delte på nettet var skolestiler. En rigid kultur satt opp mot en løs kultur legger opp til nettopp dette. Bilder, musikk, film deles også, og det har oppstått en rik remixkultur. Klipp fra kjente filmer som Star Wars gjenbrukes på nye måter som her:

Er dette alltid plagiering? Mange anerkjente kunstnere, musikere og forfattere har fått mye anerkjennelse av åpen plagiering, f.eks. Bob Dylan. Kan en i det hele tatt tenke seg en kultur uten remix/plagiering? Er det da naturlig at vi tilstreber dette i skolen? Mange blir rett og slett tatt fordi de er i god tro, de vet ikke at det de gjør er galt. De har ikke fått opplæring i god kildebruk.

“New Millenium Learners”
OECD har gitt dagens unge denne tittelen, men Arne Olav er mer og mer skeptisk til at de fortjener å bli tillagt den kompetansen som dette impliserer. Mange læreres praktiske erfaring er at elevene i dag slett ikke alltid er så drevne med digitale verktøy, men mange kan svært mye innenfor et lite felt. Den store hopen trenger hjelp til å komme i gang, hjelp til å orientere seg på nettet. Digital kunnskap og kompetanse er ujevnt fordelt både i generasjoner og på tvers av dem.

Hvordan bruker elever pc på skolen i dag? Arne Olav har observert i klasser i videregående skole: Elevene veksler mellom facebook, notater i Word og avskrift fra tavla, de spiller spill, de kopierer svar på oppgaver fra Wikipedia og leverer inn allerede mens læreren snakker og forklarer oppe ved tavla. Mye av aktiviteten i løpet av skoledagen er ikke skolerelatert. Han viser deretter et eksempel: Elevtekst, blogg. Full av personlige vendinger, fri form, dialekt og smileys. Har vi språk til å kommunisere med elevene om slike tekster? Er disse tekstene fulle av “feil”, eller har de kvaliteter som vi bør oppvurdere? Arne Olav mener at det er opplagt. Her er det helt klart to kulturer som kolliderer.

Holdninger
Det er ikke uvanlig å gi digitale medier skylden for mange slags problemer (sosiale, språklige, moralske, tekniske, infrastrukturelle etc). Det er f.eks. bra og oppbyggende å lese bok i sju timer sammenhengende, men regnes som farlig dersom du spiller dataspill like lenge. Dette er velkjent fra andre overgangsperioder i historien, som innføringen av bøker i stedet for memorisering av kunnskap. Se bare hva Sokrates hadde å si om alfabetet:

"The discovery of the alphabet will create forgetfulness in the learners' souls, because they will not use their memories; they will trust to the external written characters and not remember of themselves..." -Socrates, "Phaedrus"

Teknologi henger alltid sammen med holdninger, med økonomi og med politikk.

Hvordan forholder skolen seg til deling/remix/plagiering?
Ofte først og fremst gjennom å prøve å skaffe seg kontroll over pc-ene til elevene rent teknisk. Overvåkning, internettkontroll, plagiatkontroll osv. Datamaskinen er slangen i paradis. Dette er grunnleggende feil i følge Arne Olav. Spørsmål om moral og etikk blir gjort til spørsmål om teknologi. Ved å innta denne rollen blir lærerne skadebegrensere i stedet for motivatorer, inspiratorer, igangsettere, utviklere. De personlige motivene som ligger bak en uønsket adferd blir dyttet over i en upersonlig  begrensning av teknologi.  Å ta utgangspunkt i at elevene er juksemakere er på alle vis et svært alvorlig signal å sende ut. Det er mye bedre å

  1. Informere om opphavsrett, jus og etikk. Mange vet rett og slett ikke bedre.
  2. Lage gode oppgaver som ikke inviterer til juks. “Ibsens liv” er en ren invitasjon til juks.
  3. Fokusere på prosess heller enn resultat.

Dessuten – husk at det alltid finnes noen i nærheten med et mobilkamera dersom du tabber deg ut!

Takk for et innholdsrikt, morsomt og tankevekkende foredrag! Jeg håper disse tankene når frem til mange.

tirsdag
mar232010

ePedagogene kommer til Akershus

I forrige uke fikk jeg en spennende forespørsel på telefonen: Om jeg ville bli ePedagog i Akershus kommende skoleår? Det innebærer 40% frikjøp fra min faste
stilling for å jobbe sammen med fire kolleger fra fylket. Den ene av dem, Jørn Hoelstad Pettersen på Frogn vgs, har allerede blogget noen tanker om det kommende året. De andre tre er Anne Cathrine Gotaas som jeg kjenner godt og setter veldig stor pris på fra min egen skole, Henning Lund fra Eikeli vgs og Harald Nygaard fra Strømmen vgs. En ePedagog skal fungere som en ressursperson for de andre lærerne i fylket og bidra til å heve den samlede kompetansen på og erfaringen med pedagogisk bruk av IKT. Jeg håper vi til sammen representerer en bredde som gjør at alle lærere i Akershus kan få utbytte av jobben vi blir satt til å gjøre.
For hva innebærer egentlig dette for oss, og i neste instans for andre? Vi kommer nok til å se til Hordaland for å lære av dem siden de har hatt ordningen en stund allerede. Som June skriver tror jeg det er lurt å ikke ha for faste rammer for oppgaven. Feltet "digital kompetanse" er såpass omskiftelig at det fort blir begrensende og lite nyskapende å lage mye byråkrati ut av en ePedagogstilling. Heldigvis tror jeg ikke at det er meningen, og da hadde jeg heller ikke sagt ja til jobben. Fra bloggen til Jørn har jeg sakset følgende:
En modell jeg kunne tenke meg å foreslå er at ePedagogen (blir litt
vanskelig å ta den tittelen helt alvorlig, tror jeg …) følger en
prosess over tid hos en gruppe lærere som ønsker hjelp med å ta i bruk
teknologi. Det bør starte med et møte der jeg mest lytter og spør og
kanskje til og med observerer i klassene for å få et innblikk i dagens
situasjon, før jeg forhåpentlig har noen innspill om ting som kan
endres. Forutsetter dette opplæring i verktøy, gis det. Så prøves ting
ut i praksis, og deretter evaluerer vi sammen hva som virket bra og
mindre bra.
Det er interessante tanker Jørn lanserer her, og helt i tråd med hva jeg selv har tenkt på så langt. Jeg synes i tillegg at det er veldig interessant å jobbe med nettbasert undervisning, og jeg tror at for veldig mange lærere vil det være utrolig verdifullt å kunne øve, repetere og diskutere både erfaringer, kunnskap og metoder også hjemmefra via nett. En kombinasjon av kurs "på stedet" med et oppfølgingsnettsted er en modell som kan være spennende. Både It's Learning, Del og bruk og et nettsted opprettet spesielt for dette formålet er aktuelt å se nærmere på. Det er også veldig interessant å se hva ePedagogene i Hordaland skriver om sine erfaringer i kommentarfeltet til Jørn. De har mange gode erfaringer som vi garantert vil få glede av. Jeg tror også vi har mye å lære av det gode arbeidet som legges ned i Buskerud.
Nå gleder jeg meg til å komme i gang med planleggingen etter påske, og jeg merker at jeg er veldig spent på dette. Det ligger mange forventninger i en slik stilling, både egne og fra andre, og jeg håper at ingen blir skuffet over ressursbruken og resultatet om et års tid. Andres erfaringer med slikt arbeid, tips og eventuelle ønsker mottas med takk!

torsdag
mar112010

noRskbokA.no – en nyttig bok

Min kollega Leif Harboe ga ut norskboka.no for første gang i 2008. Den gangen skrev jeg også en anmeldelse av den her på bloggen. Boka var svært nyttig for meg da den kom ut fordi den ga god oversikt over muligheter med digitale verktøy og ressurser i undervisningen. Nå er den kommet i revidert utgave, sterkt utvidet og omskrevet.

Norskboka.no er en nyttig bok for alle som er ute etter konkrete tips om gode digitale verktøy til bruk i undervisningen, ikke bare i norskfaget. Den tar også opp ulike problemstillinger knyttet til begrepet digital kompetanse. Kapitlene er logisk organisert, og en kan både ha utbytte av å lese boka fra begynnelse til slutt, og å bruke den som et oppslagsverk. Boka fokuserer spesielt på gratis, lett tilgjengelige verktøy og applikasjoner for organisering, deling og produksjon av ulike typer tekster, for eksempel verktøy for wiki-skriving (Wikipedia, Wikispaces), publiserings- og deligngsverktøy (Blogger, flickr) og samarbeidsverktøy (nettbaserte tekstbehandlere som Google Docs, Etherpad). Den tar også opp verktøy for organisering av informasjon (sosial bokmerking, Delicious) og RSS (Google Reader, Bloglines, Netvibes). Enkle, nyttige verktøy som Photostory og GoAnimate brukes til å produsere sammensatte tekster i norskfaget, og den inneholder også en grundig gjennomgang av fordeler og ulemper ved å bruke et LMS (It’s Learning, Fronter o.l.) i skolen. Utover dette har den en tipsliste over tilgjengelige ressurser, og den kommer inn på problemstillinger knyttet til å få eleven til å holde fokus på oppgaven og ikke la seg distrahere for mye av den tidstyven pc-en også er.

Boka anbefales for alle som ønsker å komme raskt i gang med å utforske digitale muligheter i undervisningen. Det er også mange gode tips å hente for dem som har en del erfaringer allerede. Det som er bokas styrke er at den setter mange ulike verktøy og ressurser inn i en større sammenheng slik at det er lettere å få en helhetsforståelse av dette mangeartede feltet. Dersom du er interessert i boka finner du mer informasjon på Leifs nettsted norskboka.no.

For ordens skyld: Jeg har fått boken tilsendt gratis fra Universitetsforlaget – takk for det – veldig fint siden jeg hadde planlagt å kjøpe den likevel. Jeg anbefaler uansett boken på selvstendig grunnlag.

fredag
sep252009

Ord for dagen: en klassiker goes web 2.0

En klassisk oppgave i norskfaget er "Ord for dagen". Det er lange og gode tradisjoner for å la elevene velge hver sin tekst som så skal presenteres for klassen i tur og orden. Det er en god oppgave, og det er en fin mulighet for eleven til å få stå alene med sitt tema og ikke bli utkonkurrert av at mange i klassen skal fremføre noe på samme dag. Det som dessverre ofte skjer, er at elevene som er tilhørere ikke nødvendigvis får så veldig stort utbytte av det de ser og hører. De må derfor styres inn i en konsentrert oppmerksomhet. Det er praktisk å ivareta presentasjonene på et oversiktlig sted sånn at alle senere har en mulighet til å se på dem en gang til. Oppgaven gir også rom for å utvikle god digital kompetanse ved å ta i bruk noen enkle verktøy.


  • Elevene mine fikk vite om denne oppgaven ved årets begynnelse, og via et delt google-dokument (skjermdumpen over) kunne alle gå inn og skrive seg opp på ønsket uke gjennom året med det samme. De må også fylle inn hva de skal snakke om etter hvert som det nærmer seg deres egen fremføring. Skjemaet ligger via en peker i It's Learning, men kunne like gjerne ha ligget koblet til bloggen vår eller noe slikt.
  • De ble bedt om å lage en hensiktsmessig presentasjon, men ikke nødvendigvis en Power Point. De fikk også vite hvilke vurderingskriterier som gjelder.
  • Når de fremfører gjelder det å fange de andres oppmerksomhet. For å hjelpe dem med det ber jeg alle om å ha skjermene nede, dette både for å trygge eleven som står der og fremfører, og for å sikre at ingen surfer alfor langt avgårde. Derfor må de notere på papir ved denne oppgavetypen. Jeg prøvde med EtherPad, men det genererte mye tøys og tull. Kanskje jeg gir det en ny sjanse senere når de er litt mindre nyfikne på selve verktøyet.
  • De må formulere noen spørsmål underveis mens de lytter. Noen få utvalgte blir bedt om å stille spørsmålene sine etterpå, og det er læreren som bestemmer hvem det er. Disse spørsmålene kan eventuelt også samles inn, det er gjerne lurt å gjøre det av og til. Jeg ser også for meg at vi kan få til å samle oppsummeringsspørsmål i en felles fil.
  • Når presentasjonen er over får eleven i oppgave å legge den ut på bloggen sin, tagget Ord for dagen. Da kan de for eksempel bruke SlideShare, Scribd eller lignende. Ingen av mine elever har hittil visst om slike tjenester (med ett mulig unntak), men de tar det selvsagt raskt, "innfødte" som de er. Siden bloggene er lenket til klassebloggen er det mulig for alle å gå inn og se presentasjonen igjen.
  • Eleven får en vurdering av meg i form at at vurderingsskjemaet blir gulet ut på de aktuelle nivåene av måloppnåelse. Dette legges inn i en oppgave i It's Learning. Vurderingen inngår i muntligkarakteren.
Her er presentasjonen til en av elevene. Hvis dere liker den skal jeg nok fortelle henne det. Hun er nemlig skeptisk til å ha en helt offentlig blogg, så jeg legger ikke ut peker til den her.

Jeg har tenkt at noen av tekstene eller temaene de presenterer, muligens alle, skal gå inn i faglærerrapporten som gjennomgåtte tekster til muntlig eksamen. De er flinke, elevene mine, og lager mye bra! Ingen grunn til at jeg skal lage masse presentasjoner av temaer, dikt og tekster når de greier det så bra selv. Dette systemet kommer alle til gode, også meg. Jeg håper andre kan ha nytte av dette. Innspill og forslag til forbedringer mottas gjerne!


fredag
sep042009

Jeg er en teknologioptimistisk pedagogisk sinke

Debatten om pc-enes plass i klasserommet går sin trøttende gang gjennom ulike medier. Det er i grunnen rart at pc-en utløser så mye frustrasjon og følelser som den gjør. Vi snakker tross alt om et verktøy som kan brukes på mange ulike vis, og de fleste burde kunne se noe ved den som er nyttig. Et fleksibelt og nyttig verktøy er det, men det passer ikke til alt, like lite som en del fantasifulle multifunksjonsmøbler og kjøkkenapparater. Men å fokusere på om pc-en skal få bli i klasserommet (for den er der, og har vært det lenge mange steder) eller om den skal ut igjen, er fullstendig feil fokus. Det dreier seg i bunn og grunn om å tilpasse seg virkeligheten utenfor skolen, der de fleste hjem, arbeidsplasser og andre virksomheter i samfunnet på en eller annen måte krever at vi klarer å befatte oss med denne teknologien på et eller annet nivå. Sånn må det også være i skolen. Skolemyndighetene har tatt dette innover seg og innført digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet på linje med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter. I dette ligger en anerkjennelse av at det er et samfunnsansvar å sørge for at alle innbyggere i Norge får tilgang til viktig kompetanse som vil være avgjørende for deres evne til å lykkes. Sørger ikke vi for å gi elevene våre slik kompetanse har vi heller ikke gjort jobben vår.
Dessverre har ikke våre fagorganisasjoner støttet dette arbeidet i samme grad som myndighetene. Jeg blir virkelig provosert når mitt fagforbund, Norsk Lektorlag, har følgende presentert som "gullkorn" på forsiden av sin hjemmeside: "Teknologioptimistene er pedagogiske sinker". Dersom en følger linken kommer en til en artikkel som argumenterer mot tvungen bruk av digitale læremidler, særlig NDLA, og for bruk av bøker i skolen. Professor i informatikk, Kai Olsen, siteres på at lærere må få velge fritt hvilke læremidler de vil bruke i undervisningen. Dette tas til inntekt for bruk av bøker i stedet for digitale læremidler. Men nå har ikke lenger lærere i videregående skole et reelt læremiddelvalg. Situasjonen vår er nå som den alltid har vært i grunnskolen: Skolene må selv kjøpe inn bøker til elevene, og vi må regne med å bruke det samme læreverket i mange år fremover. Skolenes økonomi tillater ikke at lærerne får kjøpe inn nye bøker til elevene hvert eneste år. I dette perspektivet er digitale ressurser faktisk veldig interessante, for det koster en brøkdel eller ingenting i forhold å benytte seg av slike ressurser som er raske å oppdatere fremfor å fornye mange klassesett med bøker. Ikke dermed sagt at jeg er i mot bøker i timen, jeg bruker dem naturligvis regelmessig jeg også. Men det er ikke noe adelsmerke! Kompetansemålene må være det som ligger til grunn for planlegging og gjennomføring av undervisning, og da bør vi få bruke de ressursene som passer best. En lærebok er på mange måter å betrakte som et oppslagsverk og ikke noe man skal jobbe seg gjennom fra a-å. Ved årets slutt er det å håpe at vi kan gå gjennom kompetansemålene og si: "Dette, dette og dette har vi lært, dette har vi fått til i løpet av året". Ikke "vi rakk alt unntatt de to siste kapitlene" - en situasjon jeg selv opplevde regelmessig som elev.
Men det mest provoserende er ikke bok vs skjerm-debatten. Det vil alltid være sånn at noen liker mora, mens andre liker dattera. La oss være enige om å være uenige om hva som er best, lesing på skjerm eller på papir, inntil seriøs forskning kan gi oss en konklusjon hvis det er mulig. Det som virkelig får meg til å reagere er hvordan rapporten til RCM avfeies. Kunnskapsdepartementet ba RCM vurdere i hvilken grad NDLA har lykkes med å tilby et godt alternativ, og NDLA får ganske godt skussmål i rapporten. Det kommer også frem at lærernes kompetanse og holdninger er en barriere for implementeringen av digitale læremidler i skolen. Leder for NLL har følgende kommentar til dette:
– Når lærene velger å ikke bruke digitale læremidler, har de som regel meget fornuftige og gode grunner til det. Det kan være pedagogiske, faglige eller praktiske årsaker. Det er positivt og ansvarlig når lærere er tilbakeholdne med å bruke egne elever som forsøkskaniner. Bruk av digitale læremidler har i stor grad vært lansert som ledd i en pedagogikk der elevene arbeider individuelt og har ansvar for egen læring. Denne pedagogiske tenkningen har gått av moten. Evalueringsrapporten viser til tider en ensidig og bedrevitende holdning som vi kjenner igjen fra tidligere rapporter om digitalisering av skolen. Det er teknologioptimistene som er pedagogiske sinker, sier leder Gro Elisabeth Paulsen.
Dette utsagnet vitner om svært liten innsikt i hvordan det jobbes pedagogisk med å integrere digitale verktøy i undervisningen rundt omkring på norske skoler. En fagorganisasjonsleder bør kjenne bedre til hvordan egne medlemmer utfører jobben sin. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp er umoderne, og vi tenker heller ikke slik. Tvert i mot er det viktig å få elevene til å forstå at de lever i et sammensatt samfunn som også skolen er en del av, de er ikke isolert på hver sin øy med laptopen i fanget. De har ansvar for seg selv, men også for andres læring, og lærerne har anvar for å sørge for at de gjør det de skal. Jeg inviterer derfor Gro Elisabeth Paulsen og NLL til å komme på besøk til min arbeidsplass og lære litt om hvordan vi faktisk jobber slik at NLL vet hva de snakker om neste gang de føler behov for å uttale seg om dette. Med det samme vil jeg også be om at NLL sørger for at nyhetene de legger ut på hjemmesiden blir tilgjengelige via RSS - det er nemlig svært tungvint med hjemmesider uten kommentarfelt og RSS; de har faktisk gått av moten.

Jeg var heldigvis ikke den eneste som reagerte. Andre bloggere om samme sak:
Leif
Frode
Marita
Øystein
Sol
Elisabeth 

Forøvrig vil jeg sterkt anbefale Junes respons på et tilsvarende negativt utspill i BT denne uken, og også Lisas.