I perioden januar 2008-august 2010 blogget jeg om skole på bloggen Tanketråder fra en lektors hverdag. Bloggen ble til i forbindelse med min utprøving av ulike digitale verktøy og IKT-basert pedagogikk i undervisningen. Her finner du de fleste innleggene fra denne bloggen.

Entries in media (7)

søndag
aug162009

Uh-oh, I did it again (om å lage elevnettverk)

Forrige bloggpost kunne muligens oppfattes dit hen at jeg ikke lenger er overbevist om fordelene ved studentsentrert læring og samarbeid på nett. Det er langt fra tilfelle. Problemet er heller å finne en god nok form på dette - og natt til i dag, mens jeg likevel ikke fikk sove, så jeg plutselig for meg en mulig modell. For å ikke glemme den geniale planen mens jeg sov stod jeg straks opp og satte i gang med å jobbe.

Jeg innrømmer det før noen andre påpeker det: Jeg er ingen webdesigner. Dette prosjektet kan sikkert gjøres mye stiligere og mer funksjonelt når man kan slikt. Men jeg liker å lage ting selv, og det har jeg altså gjort igjen. Det vil si; jeg har begynt på noe som kanskje kan fungere godt nok for meg og 60 elever i Vg3 til at det kan kalles et fremskritt. "Man tager hvad man haver" er i grunnen et fint prinsipp! Ved hjelp av tre ulike web 2.0-applikasjoner og It's Learning håper jeg derfor å få til en bedre ramme rundt undervisningen enn i fjor.

Først litt om forutsetningene jeg har tatt utgangspunkt i:
a) It's Learning er fortsatt en nødvendig del av skolehverdagen både for meg og elevene. Alt av vurderinger og karakterer som skal synkroniseres med SkoleArena må ligge der. Dessuten er elevene vant til å bruke det, og de har de andre fagene sine der. Kalenderfunksjonen i ITSL kan skape oversikt for dem over deres totale skolehverdag. Dette må jeg ta hensyn til.
b) Jeg liker brukergrensesnittet i facebook, og Ning tilbyr nesten det samme. Målet er å etablere en startside ved hjelp av Ning der elevene finner så og si all nødvendig informasjon på samme side, slik at de raskt får oversikt over gjøremål i faget når de logger seg på. Dette kan gjøres blant annet ved å bruke RSS. I tillegg får de sin egen profilside i nettverket og muligheten til å delta i forum, chat og grupper samt at de får oppdatert siste nytt i nettverket.
c) Jeg liker ikke bloggfunksjonen i Ning. Den er for lik forumet, og det er en dårlig editor. Derimot liker jeg Blogger. Fleksible maler og mulighet for eget personlig uttrykk gjør at jeg fremdeles liker denne tjenesten veldig godt til undervisningsbruk. Det samme gjelder Wikispaces. Etter å ha brukt den i et par år er jeg fortsatt godt fornøyd med funksjonaliteten. Målet er å bygge opp en fagwiki omtrent som i fjor, basert på læreplanmålene.

Som tenkt, så gjort
Først opprettet jeg Ning-nettverket. Det fikk navnet Norskprotokollen fordi det både leder tankene til fortidens klasseprotokoller og til dagens datakommunikasjon.
Jeg har satt det opp med følgende innhold:

Deretter opprettet jeg klassebloggen. Den er selvsagt veldig uferdig ennå, og jeg skal nok komme tilbake til den i et senere innlegg. Det samme gjelder wikien som jeg ikke har gjort noe med i det hele tatt. Bloggen har fått sitt første innlegg og er tenkt som en kanal for løpende informasjon fra meg til elevene. Jeg vil også at elevene skal lenke sine blogger til den, samt legge inn egne blogginnlegg på sin profilside via RSS. På den måten kan vi finne stoffet fra flere innfallsvinkler. Sånn ser startsiden i Ningen ut nå:

Jeg er fryktelig spent på hva elevene synes. Det vil nok være et bristende punkt for noen at det er mange nettsteder involvert som krever egne kontoer, så jeg skal introdusere LastPass som hjelp til å holde styr på det hele. Det er også mye annet her som ikke er ferdig tenkt - skal vi bruke meldingssystemet i ITSL eller i Ning? Hvordan styre flowen dersom elevene kommer inn via ITSL? Skal vi endre navn på noe av dette så det ikke blir forvirrende at alt heter "Protokollen"? Elevene må være med og vurdere her. Dersom de ikke blir fortrolige med systemet mitt må det jo forenkles. Men jeg har stor tro på disse ungdommene, og håper det beste mens jeg venter spent på dommen.

onsdag
mar182009

Mitt innlegg på ITSL 09

lørdag
mar072009

Cloud computing og personvern

Jeg er veldig glad for muligheten til å bruke Google Docs, Dropbox og lignende tjenester i mitt daglige arbeid. Jeg kan enkelt dele filer, og alle er oppdatert til siste versjon uansett hvilken maskin jeg velger å åpne dem på. Men jeg har vært tilbakeholden med å bruke Google Docs til å skrive dokumenter med sensitive personopplysninger om elevene mine, slik som vurderinger, notater fra elevsamtaler etc. Skrekkscenarioet er at det plutselig en dag åpner seg en sprekk i det digitale skydekket, og mine notater om elevenes prestasjoner regner ned på alle og enhver. Clif Mims tar i dag opp at det allerede har oppstått en slik feil i Google Docs der alle som tidligere har vært knyttet til kontoen din prinsipielt kan ha fått tilgang til alle dine tekst- og presentasjonsdokumenter, ikke bare dem du allerede har delt. I følge hans kilde, TechCrunch, er følgende beskjed gått ut til mange Google Docs-brukere (sitatet er fra TechCrunch):

According to the notice, this sharing was limited to people “with whom you, or a collaborator with sharing rights, had previously shared a document” - a vague statement that sounds like it could add up to quite a few people. The notice states that only text documents and presentations are affected, not spreadsheets, and provides links to each of the user’s documents that may have been affected.

Ikke særlig beroligende, spør du meg. Vi som har med elever å gjøre kan ikke risikere at vi bryter deres personvern. Derfor er jeg glad jeg ikke har stolt helt og fullt på gratis, åpne tjenester ennå, men heller overlatt de personlige elevopplysningene til ITSL og SkoleArena. Hva tenker dere andre om dette?

Foto: CC-lisensiert av Mansikka på Flickr

onsdag
nov052008

Nettverksdanning

Bizarro

De som leser Arnes blogg vet allerede at vi skal holde foredrag om nettverk sammen på fredag på Sandvikas konferanse "Tid for digitale løft". Jeg er spent, men gleder meg. Det er veldig moro å få sjansen til å samarbeide med en som har så mye kompetanse på områder jeg er interessert i å lære mer om. Jeg håper han får noe ut av det også. Vi jobber på den samme presentasjonen nå via en delt Dropbox-mappe på nettet (som riktignok fusker litt). Uansett så blir det et annet produkt enn om vi deler tiden mellom oss - hvordan det kan gå ser vi ofte når elevene har fremføringer i grupper der den ene ikke aner hva den andre har gjort fordi de deler oppgavene mellom seg i stedet for å samarbeide. Ikke får de et bra resultat, og ikke får de oversikt over stoffet. Det finnes bedre måter å jobbe på.

Da jeg var yngre trodde jeg at nettverk var forbeholdt middelaldrende menn som klappet hverandre på skulderen og hjalp hverandre frem, og at det var like viktig å holde andre utenfor. Det var liksom noe lummert over det hele. Å benytte seg av nettverket sitt for å oppnå noe virket veldig kynisk, liksom. Nå ser jeg (heldigvis) annerledes på det. Saken er jo at vi alle er del av mange ulike nettverk i familien, vennekretsen, i klassen eller på arbeidsplassen. Vi klarer oss simpelthen ikke uten. Nett-nettverk er ikke prinsipielt annerledes. Jeg har vært på Facebook en stund nå. Til å begynne med var det mest kollegaer på nåværende og forrige arbeidsplass som ble inkludert på vennelisten min, og selvsagt personlige venner, noen litt fjernere enn andre. Det har vært morsomt å finne igjen mange jeg ikke har så mye kontakt med lenger. Nå begynner jeg også å få "venner" der som er en del av et løsere nettverk, mange har jeg aldri møtt i virkeligheten, men vi har felles interesser. Noen av dem treffer jeg også på Delicious, Twitter, LinkedIn, Messenger, last.fm og/eller Flickr - alt til sitt bruk, og noe av det overlapper akkurat som ellers i verden. Selvfølgelig har jeg også bloggosfæren, aldri hadde jeg kunnet forestille meg på forhånd hvilke muligheter og hva slags kunnskap jeg kunne få del i ved å begynne å publisere tanketrådene mine på nettet.

Nettverk er som regel løse, de er som oftest inkluderende, men du må selv gjøre en innsats for å få være med. Gjør du det vil du nok få mer igjen enn du gir. Alle trenger ikke å skrive sin egen blogg, det finnes andre måter å kommunisere på også. Will Richardson, en av mine helter, kommer med fem forslag til hvordan du kan komme i gang med lærende nettverksdanning på nettet i artikkelen "Footprints in the Digital Age" (som forøvrig bør leses - takk for tipset, Ann):

  1. Les blogger med emner du er interessert i. Du finner dem for eksempel på Google bloggsøk.
  2. Bidra ved å kommentere på blogginnlegg du finner interessante. Det trenger ikke være et direkte spørsmål i innlegget som du kan svare på- bare del dine refleksjoner.
  3. Lag en Facebook-profil. Det er viktig at lærere vet hva digitale nettverk er, og Facebook er det største, og der elevene er. Det betyr ikke at du må ha elevene på vennelisten din.
  4. Utforsk Twitter. Det er en mikrobloggingstjeneste som bare tillater meldinger på max 140 tegn. IM og blogging i ett! Her får du nettverket umiddelbart tilgjengelig.
  5. Vær deg selv. Bruk ditt eget navn. Dine digitale spor er viktige, husk at du garantert blir googlet. Det er ingen grunn til å skille mellom digitale nettverk og andre sosiale nettverk du deltar i. God nettikette er viktig både å ha og å lære bort.

I dag skal jeg holde et lite kurs på fellesmøtet vårt om presentasjoner. Hvorfor? Jo fordi en av våre elever har forstått verdien av å bruke nettverket sitt, denne gangen meg, til å få gjennomført noe han ønsker seg - at lærere og elever på skolen skal bli flinkere til å lage gode presentasjoner. Kult, syns i hvertfall jeg.

Illustrasjon: Bizarro/Bizarroblog

tirsdag
apr152008

Tanketråder om respekt og selvrespekt

De som leser aviser, forøvrig en utdøende rase, kan lett få inntrykk av at lærere er en yrkesgruppe som syter fælt. Dette skyldes at:
1. Alle vet at lærere har utrolig mange og lange ferier.
2. Nesten all medieomtale skolen får handler om hvor dårlig det står til med dem som oppholder seg der. Ikke kan de undervise, og ikke har de disiplin i klassene sine heller.
Konklusjon: Lærerne sutrer når de prøver å si noe kritisk om hverdagen sin i media.

Hva har skjedd? På et par generasjoner har læreryrket gått fra å være respektabelt, attråverdig, ja nesten et kall på linje med prestens, til å bli utskjelt, undervurdert og det man tyr til når man ikke har ordentlige ambisjoner. Disse holdningene gjenspeiles i media, i diskusjoner på pauserommet, blant elever og foreldre. Eller? Vi som er der til daglig vet at dette ikke stemmer. Jobben vi gjør blir både anerkjent og verdsatt av mange.

Mangelen på kvalifiserte søkere til norsklærerstillinger er påtagelig i videregående skole. Da jeg tok hovedfag på midten av 90-tallet var vi fire studenter på mitt kull i Trondheim. Det var ikke stort flere ved de andre universitetene. Denne situasjonen varte i mange år. De fleste er kjent med at det i løpet av kort tid er veldig mange lærere som går av med pensjon, særlig i videregående skole. Hvem som skal erstatte dem vet ikke jeg. De unge vil i hvertfall ikke.

Siden vi som lærere er de som kanskje vet best hvor skoen trykker, burde ikke vi stå mer på for å gi vår yrkesgruppe en tydeligere røst utad? Gjenreise respekten for fagene og yrket vårt? Det skjer ikke noe før vi begynner.

Men jeg kvier meg for hånfliringen.