I perioden januar 2008-august 2010 blogget jeg om skole på bloggen Tanketråder fra en lektors hverdag. Bloggen ble til i forbindelse med min utprøving av ulike digitale verktøy og IKT-basert pedagogikk i undervisningen. Her finner du de fleste innleggene fra denne bloggen.

Entries in litteratur (10)

torsdag
mar112010

noRskbokA.no – en nyttig bok

Min kollega Leif Harboe ga ut norskboka.no for første gang i 2008. Den gangen skrev jeg også en anmeldelse av den her på bloggen. Boka var svært nyttig for meg da den kom ut fordi den ga god oversikt over muligheter med digitale verktøy og ressurser i undervisningen. Nå er den kommet i revidert utgave, sterkt utvidet og omskrevet.

Norskboka.no er en nyttig bok for alle som er ute etter konkrete tips om gode digitale verktøy til bruk i undervisningen, ikke bare i norskfaget. Den tar også opp ulike problemstillinger knyttet til begrepet digital kompetanse. Kapitlene er logisk organisert, og en kan både ha utbytte av å lese boka fra begynnelse til slutt, og å bruke den som et oppslagsverk. Boka fokuserer spesielt på gratis, lett tilgjengelige verktøy og applikasjoner for organisering, deling og produksjon av ulike typer tekster, for eksempel verktøy for wiki-skriving (Wikipedia, Wikispaces), publiserings- og deligngsverktøy (Blogger, flickr) og samarbeidsverktøy (nettbaserte tekstbehandlere som Google Docs, Etherpad). Den tar også opp verktøy for organisering av informasjon (sosial bokmerking, Delicious) og RSS (Google Reader, Bloglines, Netvibes). Enkle, nyttige verktøy som Photostory og GoAnimate brukes til å produsere sammensatte tekster i norskfaget, og den inneholder også en grundig gjennomgang av fordeler og ulemper ved å bruke et LMS (It’s Learning, Fronter o.l.) i skolen. Utover dette har den en tipsliste over tilgjengelige ressurser, og den kommer inn på problemstillinger knyttet til å få eleven til å holde fokus på oppgaven og ikke la seg distrahere for mye av den tidstyven pc-en også er.

Boka anbefales for alle som ønsker å komme raskt i gang med å utforske digitale muligheter i undervisningen. Det er også mange gode tips å hente for dem som har en del erfaringer allerede. Det som er bokas styrke er at den setter mange ulike verktøy og ressurser inn i en større sammenheng slik at det er lettere å få en helhetsforståelse av dette mangeartede feltet. Dersom du er interessert i boka finner du mer informasjon på Leifs nettsted norskboka.no.

For ordens skyld: Jeg har fått boken tilsendt gratis fra Universitetsforlaget – takk for det – veldig fint siden jeg hadde planlagt å kjøpe den likevel. Jeg anbefaler uansett boken på selvstendig grunnlag.

onsdag
des172008

Innspurt/avrunding

Nei, jeg har ikke bakt kaker ennå. Dette er mine 2.0-kaker som jeg har lånt fra Timitalia på Flickr. Leif har skrevet oppsummering av høsten allerede - takk for den, et eksempel til etterfølgelse. Selv føler jeg ikke at jeg er i mål i det hele tatt selv om det bare er to jobbedager igjen til jul. Jeg har to rettebunker med meg inn i helgen, og jeg må vurdere blogger i begynnelsen av januar. Terminoppgjøret vårt er den 12. januar - både en lettelse og en forbannelse fordi det er deilig å ikke måtte være ferdig med alt nå samtidig som det er ille at julen ikke markerer at jeg faktisk er det. Hmm. I morgen er det siste dag med fremføringer av vårt litterære program. Jeg måtte fire på min litt for ambisiøse plan, så jeg ga bare elevene en ubehagelig vid oppgave som de akket seg over: "Kan du ikke bare si hva vi skal gjøre? MÅ alt være så vanskelig i dette faget?" "Ja", sa jeg nådeløst. "Oppgaven er rett og slett å lage Et Litterært Program. Intet mer, intet mindre." Og hva fikk vi igjen for det? Flotte "radioprogram", et inklusive utenlandskorrespondent via Skype fra et grupperom (hysterisk morsomt), film, fine presentasjoner med og uten Glogs eller Power Point, diktopplesninger, vakker musikk, og ikke minst en dag der ikke en presentasjon var lik den forrige. Alt ble tatt opp på video, og når jeg får igjen pusten skal jeg oppsummere litt bedre enn nå. Men jeg er stolt av elevene mine. De lyktes kjempegodt med en vanskelig oppgave som innebærer å kunne mestre minst en av de viktigste ferdighetene man bør ha i det 21. århundre: Evnen til å tenke selv og stille kritiske spørsmål. Jeg er forresten også stolt over at Tanketråder i dag er nr 96 av de 100 mest leste norskspråklige bloggene. Tenk at en blogg om skole og IKT kan komme inn på en slik liste. Det gjør meg optimistisk og glad fordi jeg skjønner at jeg ikke er alene om å mene noe om at skolen kan, bør og vil bli stadig bedre, selv om det gjør litt vondt noen ganger.

Takk for at dere gidder å lese det jeg skriver - det gir så mye inspirasjon å vite at noen faktisk gjør det.

onsdag
nov122008

Litterært program

Etter Kunnskapsløftet har vi fått en ny større oppgave som elevene skal gjennomføre i tillegg til den tradisjonelle fordypningsoppgaven (særemnet) i Vg3, nemlig at de skal "sette sammen og fremføre et litterært program". Hva vil det si? Og hvordan kan vi utnytte digitale verktøy i denne sammenhengen?

Jeg ser for meg at vi må kombinere tradisjonelle og nye metoder for å løse dette på en tilfredsstillende måte. Elevene må få være med og avgjøre hva de vil fremføre om, de må få en viss frihet i valg av presentasjonsform, men jeg har et ønske om å få dokumentert presentasjonene deres slik at vi kan ta vare på dem for ettertiden, enten i form av videoopptak eller lydopptak. Da vil vi kunne bruke dem som repetisjonsmateriale, og det kan inngå i elevenes portefølje. Dersom noen elever ønsker å produsere egne digitale presentasjoner bør det også være rom for det. Likevel setter tidsnøden i Vg3 begrensninger for hvor mye tid vi kan bruke på å lære opp elever i videoproduksjon, lage podcasts osv. Dette er med andre ord ferdigheter som elevene bør ha tilegnet seg tidligere i utdanningsløpet, og jeg mener at vi bør satse på at Vg1-elevene bruker tid på å gjøre seg kjent med ulike verktøy slik at de utvikler et variert repertoar. Det vil de ha glede av de neste årene.

I forberedelsesfasen må elevene skaffe seg oversikt over mulige temaer de kan jobbe med. Det kan gjøres gjennom tradisjonelle gjennomganger av perioder, temaer, forfatterskap osv. I tillegg kan elevene bruke blogg, wiki og rollespill til å sette seg inn i stoffet. Selve fremføringen skal forholde seg til et publikum og kan foregå fra en scene, eller det kan være en film/"fjernsynsprogram" eller lydopptak/"bokbad". Podcast er i såfall ett alternativ.

I mine klasser vil jeg satse på følgende opplegg i år:

  • Elevene deles inn i grupper
  • De velger selv tema og presentasjonsform
  • Forberedelsesfasen dokumenteres på bloggene deres
  • Fremføringene filmes, eventuelt kan vi produsere lydopptak i skolens lydstudio
  • Publikum (de andre elevene) forbereder spørsmål til gruppene under fremføringen som gruppedeltagerne svarer på i etterkant av presentasjonen
  • Dokumentasjon i form av film eller podcaster legges ut på klassewikien, elevene kan også publisere sine ting på egne blogger
  • Elevene skriver en egenvurdering på bloggen
  • Vurderingen legger vekt på alle faser i prosessen, ikke bare selve fremføringen.
  • Tidsbruk: Forberedelsesfase på skolen - elevene blir introdusert for oppgaven, gruppene etableres og begynner å tenke på mulige løsninger (noe tid settes av til dette i uke 47-48).To fagdager til planlegging og innøving (uke 49 og 50) + en fagdag til fremføringer (uke 51), resten gjøres hjemme.

Er dette en realistisk modell? Lærestoffet hører også inn under flere andre kompetansemål, og det bør derfor være greit å sette av ganske god tid til dette. Under er den presentasjonen elevene mine får når vi setter igang med forberedelsene. Det er naturligvis mye informasjon som ikke står på lysarkene. Planen er derfor å lage en screencast av dette etter at jeg har gått gjennom den i klassene og legge ut på klassewikien vår.

søndag
okt262008

Det moderne prosjektet - et gjensyn

Kompetansemål i norsk etter vg3, hovedområde språk og kultur:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag
  • gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag

Noe av det jeg liker ved de nye læreplanene i norsk er dreiningen mot å se mer etter sammenhenger mellom tekst, kunst og samfunn enn det som har vært tilfelle tidligere. I formiddag har jeg sittet og forberedt undervisning i "Det moderne prosjektet", og det er alltid spennende å se igjen stoffet som jeg brukte et år på i forbindelse med hovedfaget mitt, så jeg er nok over gjennomsnittet interessert i akkurat dette. Jeg skrev oppgave om forholdet mellom tekst og bilder som språklige uttrykk, blant annet eksemplifisert ved Edvard Munchs Skrik og Madonna samt tekster han skrev for å hjelpe seg selv med å klarne tankene omkring tematikken i bildene. Dette satte jeg inn i en kulturhistorisk sammenheng der både realismen og symbolismen, bohemene og dekadansen fikk plass. Arbeidshypotesen min var at de endringene vi så i kunst og litteratur fra midten av 1800-tallet og fremover ikke kunne ha skjedd uten de samfunnsmessige endringene som det moderne samfunnet førte med seg. Ikke spesielt kontroversielt, kanskje, men like fullt en spennende tanke midt på 90-tallet da alt skulle være tekst- og leserorientert, og alt som smakte av historisk-biografisk metode var skikkelig ut. Det er bra for meg at pendelen har svingt tilbake igjen. For å virkelig levendegjøre stoffet for meg selv tok jeg med familien på tur til Akerselva i dag, og vi fikk en liten dose mosjon, kultur og historie i skjønn forening. Mange av mine elever kommer nok til å ende på BI i Nydalen etterhvert, så kanskje jeg viser dem noen bilder i morgen og snakker litt om fyrstikkpiker og økonomiske betingelser? Noen av dem gjelder vel fortsatt.

Vet du egentlig hva det moderne prosjektet går ut på? Test deg selv, da vel!

Noen bilder fra dagens utflukt:

kollasj3

søndag
aug242008

Bare Egil Band synger Aasen (punk)

Jeg fant denne videoen da jeg lette etter ressurser til en introduksjon til språkhistorien i dag. Nordmannen har aldri vært mer inderlig fremført. Kanskje en måte å revitalisere nynorskundervisningen på også ;)?