I perioden januar 2008-august 2010 blogget jeg om skole på bloggen Tanketråder fra en lektors hverdag. Bloggen ble til i forbindelse med min utprøving av ulike digitale verktøy og IKT-basert pedagogikk i undervisningen. Her finner du de fleste innleggene fra denne bloggen.

Entries in Kunnskapsløftet (24)

fredag
apr302010

Sosial repetisjon av pensum

Jeg husker hvor vanskelig det var å vite hvor jeg skulle begynne da jeg skulle repetere til eksamen i norsk tilbake på 80-tallet. Tidene har heldigvis forandret seg, så nå er det litt lettere å vite hva som kreves av en. Men det er like fullt et enormt materiale å komme gjennom, så jeg tenkte at en felles innsats kan føre til felles nytte her. Til uka skal noen av elevene mine ha vippetentamen. Resten skal jobbe hjemme med å lage oversikter over fagstoff fra Vg1 og Vg2. Det er omfattende kompetansemål også på disse trinnene i læreplanene, så min ide er å la dem velge ut noe som de setter seg godt inn i for deretter å dele det med de andre via wikien vår. I første omgang skal de levere inn hvert sitt tekstutkast, og når vi er samlet igjen i uke 19 skal disse tekstene bearbeides til wikitekster og publiseres på wikien. Den kan jo lastes ned som pdf- eller som html-fil og brukes som eksamensressurs av alle elevene, uansett hva de selv har bidratt med. På denne måten lager de et mye større repetisjonsmateriale til sammen enn den enkelte kan greie på egen hånd.

Jeg kunne selvsagt ha tildelt dem spesifikke kompetansemål for å på den måten sikre at de dekker hele pensum. Slik det er nå blir det antagelig en del overlapp og noen hull. Men for det første ønsker jeg at de skal få lov til å velge ut fra hva de har jobbet med tidligere, og derfor kan noe om, og for det andre er det også tid til å tette noen hull mellom skriftlig og muntlig. Oppgaven ligger på norskwikien vår, Sammensatt. De ferdige wikitekstene skal som sagt legges ut i uke 19 dersom alt går etter planen.

Jeg er litt spent på resultatet - om det er for ambisiøst, blir teksten bra nok etc? Er det andre som har prøvd noe lignende, så vil jeg gjerne høre om det! Innspill og kommentarer til oppgaven er jeg også veldig glad for. Hvis noen skulle ha lyst til å bruke oppgaven min i sin egen klasse er det bare å sette i gang; del og bruk. Den skulle være lett å tilpasse til andre fag også.


fredag
sep182009

Impulskonferansen i Førde 17. og 18. september

Jeg er i Førde, den første konferansedagen er over og jeg ferdig med det første av to kurs. Det andre er i morgen, og jeg skal også holde et innlegg da. Dagens kurs dreide seg om samskrivingsverktøy. Ca 25 stykker møtte opp, og vi gikk gjennom hvordan EtherPad og GoogleDocs fungerer. Det ble også tid til en diskusjon omkring pedagogisk bruk av disse. Noen synspunkter og pekere ble delt i en kurspad. Som vanlig har jeg lagd en side på kurswikien min med pekere og annet kursmateriell. Google har lagd en veldig artig video om hvordan Google Docs kan (mis)brukes, og denne ble vist frem på kurset til allmenn munterhet:

I morgen skal jeg snakke om “Elevmedvirkning og vurdering i den digitale skolen”. Jeg kommer til å ta utgangspunkt i hvordan rammene rundt undervisningen er med og styrer de valgene jeg gjør som lærer. Med rammer tenker jeg på alt fra pc-er i klasserommet til fagdager, samarbeidslæring og sosiale nettverktøy, og selvsagt kompetansemål, grunnleggende ferdighetskrav, vurderingsforskrifter og elevenes rett til medbestemmelse. Ved å studere disse premissene kan vi finne noen mulige svar på hvilken retning vi skal styre undervisningen i, er min påstand. Noen fasit har jeg selvsagt ikke, men jeg er helt sikker på at skal vi lykkes må vi også tørre å feile noen ganger. Blogg, wiki og sosiale nettverk av typen Ning vil bli drøftet som verktøy som gir muligheter for elevmedvirkning og vurdering i det digitale klasserommet. Jeg kommer også inn på hvordan et eget personlig Læringsnettverk (PLN) kan gi mye inspirasjon og økt kunnskap som igjen kan komme elevene til gode.
Etter foredraget er blir det et praktisk rettet kurs i utprøving av digitale/sosiale nettverk. Jeg har lagd et kursnettverk i Ning, Nettverk to.null, og dette blir vår sandkasse for utprøving av ulike funksjoner i slike nettverk. Jeg har stengt det for andre enn kursdeltakerne inntil videre. Vi skal også se på hvordan dette kan brukes som fagportal integrert med wiki, It’s Learning/Fronter og evt ekstern blogg. Jeg håper selvsagt også på ny rekruttering til Del og bruk! Hvis det blir tid kan det hende at jeg kjører et kræsjkurs i Twitter også.
En veldig positiv konsekvens av å delta på slike konferanser er at jeg får anledning til å treffe personer som betyr mye for meg i mitt eget PLN, og at nye kontakter kan knyttes. I dag har jeg for eksempel truffet Albertine Aaberge for første gang IRL. Hun var en av de første jeg begynte å lese bloggen til da jeg bega meg ut i bloggosfæren, og vi har hatt jevnlig kontakt i minst et par år. Det var virkelig moro å endelig få møte henne og ha tid til en ordentlig prat. Jeg hadde også gleden av å ta fly hit sammen med Svend Andreas Horgen, en usedvanlig inspirerende mann. Han greide fint å lære meg et nytt triks i dag også. Nå har jeg endelig fått lagt inn feeden til delicious-nettverket mitt i Google Reader! Dessuten var jeg så heldig å få spise lunsj med Unni Walle og de to elevene hennes Malin og Vilde fra Arendal vgs. De hadde et interessant innlegg her i dag. Unni er en mester i å få til differensiert undervisning med utgangspunkt i verktøy i Fronter og kompetansemål, og elevene ser ut til å være veldig engasjerte. Dette vil jeg lære mer om. Det ble en både nyttig og veldig hyggelig prat – ellå  utroolig koslig, som mi siå i Ændal!
I morgen kommer Leif Harboe hit for å holde Markin-kurs. Det får jeg dessverre ikke med meg, men til gjengjeld får jeg nok en prat med ham etterpå. Da kan vi kanskje sammenligne knappesamlingene våre? Gode referater fra dagens innlegg finner du hos Albertine, Svend Andreas og ikke minst hos Eva Bratvold, eller Eva 2.0 som hun heter for meg - nok et hyggelig bekjentskap fra blogosfæren som materialiserte seg i dag. Se følgende fra Eva 2.0:
Elevmedvirkning (Elevorganisasjonen)
Aktiverte og motiverte elever i en digital hverdag (Unni Walle)
Web 2.0 (Svend Andreas Horgen)
Web 2.0 i praksis (Svend Andreas Horgen)
Evas liveblogging fra dag 2:
Samarbeid og vurdering i den digitale skolen (mitt plenumsinnlegg)
Bedre vurderingspraksis (Ranveig Fluge og Torrey Hummelsund)
Digitale nettverk (parallellsesjonen jeg ledet)

fredag
sep042009

Jeg er en teknologioptimistisk pedagogisk sinke

Debatten om pc-enes plass i klasserommet går sin trøttende gang gjennom ulike medier. Det er i grunnen rart at pc-en utløser så mye frustrasjon og følelser som den gjør. Vi snakker tross alt om et verktøy som kan brukes på mange ulike vis, og de fleste burde kunne se noe ved den som er nyttig. Et fleksibelt og nyttig verktøy er det, men det passer ikke til alt, like lite som en del fantasifulle multifunksjonsmøbler og kjøkkenapparater. Men å fokusere på om pc-en skal få bli i klasserommet (for den er der, og har vært det lenge mange steder) eller om den skal ut igjen, er fullstendig feil fokus. Det dreier seg i bunn og grunn om å tilpasse seg virkeligheten utenfor skolen, der de fleste hjem, arbeidsplasser og andre virksomheter i samfunnet på en eller annen måte krever at vi klarer å befatte oss med denne teknologien på et eller annet nivå. Sånn må det også være i skolen. Skolemyndighetene har tatt dette innover seg og innført digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet på linje med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter. I dette ligger en anerkjennelse av at det er et samfunnsansvar å sørge for at alle innbyggere i Norge får tilgang til viktig kompetanse som vil være avgjørende for deres evne til å lykkes. Sørger ikke vi for å gi elevene våre slik kompetanse har vi heller ikke gjort jobben vår.
Dessverre har ikke våre fagorganisasjoner støttet dette arbeidet i samme grad som myndighetene. Jeg blir virkelig provosert når mitt fagforbund, Norsk Lektorlag, har følgende presentert som "gullkorn" på forsiden av sin hjemmeside: "Teknologioptimistene er pedagogiske sinker". Dersom en følger linken kommer en til en artikkel som argumenterer mot tvungen bruk av digitale læremidler, særlig NDLA, og for bruk av bøker i skolen. Professor i informatikk, Kai Olsen, siteres på at lærere må få velge fritt hvilke læremidler de vil bruke i undervisningen. Dette tas til inntekt for bruk av bøker i stedet for digitale læremidler. Men nå har ikke lenger lærere i videregående skole et reelt læremiddelvalg. Situasjonen vår er nå som den alltid har vært i grunnskolen: Skolene må selv kjøpe inn bøker til elevene, og vi må regne med å bruke det samme læreverket i mange år fremover. Skolenes økonomi tillater ikke at lærerne får kjøpe inn nye bøker til elevene hvert eneste år. I dette perspektivet er digitale ressurser faktisk veldig interessante, for det koster en brøkdel eller ingenting i forhold å benytte seg av slike ressurser som er raske å oppdatere fremfor å fornye mange klassesett med bøker. Ikke dermed sagt at jeg er i mot bøker i timen, jeg bruker dem naturligvis regelmessig jeg også. Men det er ikke noe adelsmerke! Kompetansemålene må være det som ligger til grunn for planlegging og gjennomføring av undervisning, og da bør vi få bruke de ressursene som passer best. En lærebok er på mange måter å betrakte som et oppslagsverk og ikke noe man skal jobbe seg gjennom fra a-å. Ved årets slutt er det å håpe at vi kan gå gjennom kompetansemålene og si: "Dette, dette og dette har vi lært, dette har vi fått til i løpet av året". Ikke "vi rakk alt unntatt de to siste kapitlene" - en situasjon jeg selv opplevde regelmessig som elev.
Men det mest provoserende er ikke bok vs skjerm-debatten. Det vil alltid være sånn at noen liker mora, mens andre liker dattera. La oss være enige om å være uenige om hva som er best, lesing på skjerm eller på papir, inntil seriøs forskning kan gi oss en konklusjon hvis det er mulig. Det som virkelig får meg til å reagere er hvordan rapporten til RCM avfeies. Kunnskapsdepartementet ba RCM vurdere i hvilken grad NDLA har lykkes med å tilby et godt alternativ, og NDLA får ganske godt skussmål i rapporten. Det kommer også frem at lærernes kompetanse og holdninger er en barriere for implementeringen av digitale læremidler i skolen. Leder for NLL har følgende kommentar til dette:
– Når lærene velger å ikke bruke digitale læremidler, har de som regel meget fornuftige og gode grunner til det. Det kan være pedagogiske, faglige eller praktiske årsaker. Det er positivt og ansvarlig når lærere er tilbakeholdne med å bruke egne elever som forsøkskaniner. Bruk av digitale læremidler har i stor grad vært lansert som ledd i en pedagogikk der elevene arbeider individuelt og har ansvar for egen læring. Denne pedagogiske tenkningen har gått av moten. Evalueringsrapporten viser til tider en ensidig og bedrevitende holdning som vi kjenner igjen fra tidligere rapporter om digitalisering av skolen. Det er teknologioptimistene som er pedagogiske sinker, sier leder Gro Elisabeth Paulsen.
Dette utsagnet vitner om svært liten innsikt i hvordan det jobbes pedagogisk med å integrere digitale verktøy i undervisningen rundt omkring på norske skoler. En fagorganisasjonsleder bør kjenne bedre til hvordan egne medlemmer utfører jobben sin. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp er umoderne, og vi tenker heller ikke slik. Tvert i mot er det viktig å få elevene til å forstå at de lever i et sammensatt samfunn som også skolen er en del av, de er ikke isolert på hver sin øy med laptopen i fanget. De har ansvar for seg selv, men også for andres læring, og lærerne har anvar for å sørge for at de gjør det de skal. Jeg inviterer derfor Gro Elisabeth Paulsen og NLL til å komme på besøk til min arbeidsplass og lære litt om hvordan vi faktisk jobber slik at NLL vet hva de snakker om neste gang de føler behov for å uttale seg om dette. Med det samme vil jeg også be om at NLL sørger for at nyhetene de legger ut på hjemmesiden blir tilgjengelige via RSS - det er nemlig svært tungvint med hjemmesider uten kommentarfelt og RSS; de har faktisk gått av moten.

Jeg var heldigvis ikke den eneste som reagerte. Andre bloggere om samme sak:
Leif
Frode
Marita
Øystein
Sol
Elisabeth 

Forøvrig vil jeg sterkt anbefale Junes respons på et tilsvarende negativt utspill i BT denne uken, og også Lisas.

torsdag
aug272009

Forventninger til norskfaget i Vg3

Hver sommer kan vi lese i avisa om hvordan gale - eller kanskje heller for store - forventninger kan ødelegge ferien for oss. Ekteskap og familier bryter sammen på grunn av slikt. Derfor er det viktig å snakke sammen, står det, slik at vi ikke møter ferien med helt ulike forventninger som ikke kan innfris. Dersom vi er enige om hva vi går til, eller i det minste vet hva de andre håper å få ut av ferien, er det større sjanser for at alle får en god opplevelse.

Det er noe i det. Derfor ba jeg klassene mine om å skrive ned forventningene de har til det kommende skoleåret, og deretter diskuterte vi dem sammen. Metoden jeg valgte er kjent fra samarbeidslæring og kalles "Placemat". Elevene deles i grupper på fire, de får deretter utdelt et A3-ark som deles inn i felt slik bildet viser. I første runde får de 90 sekunder til å notere ned tankene sine i hvert sitt hjørne av arket. Da er det viktig at de ikke snakker sammen. I 2. runde får de et par minutter på å bli enige om hva som er de tre viktigste forventningene, og disse skrives opp i firkanten i midten. Til slutt får hver gruppe komme med en forventning hver i plenum. Gjennom å bruke denne metoden får hver eneste elev sjansen til å bli hørt.

Hva forventer elever i Vg3 at det siste året med norsk skal by på for dem? Det er litt av hvert, og det de skriver gir all grunn til å legge lista høyt både for læreren og elevene:

  • Variert undervisning, god struktur
  • Konkrete/gode tilbakemeldinger, få prøvene fort tilbake
  • Jobbe rettet mot eksamen
  • Hardt arbeid
  • Utfordringer
  • Forhåpentlig litt moro
  • Bra læringsmiljø
  • Gode karakterer
  • Utvide læringsplattformen
  • Samarbeide med læreren
  • Kreativt, tiltalende og variert læringsmiljø
  • Lenger tid til forberedelser før prøver/innleveringer
  • Et tungt fag som krever innsats
  • Lære bedre nynorsk
  • Faget dreier seg mye om bøker
  • Vi har lyst til å blogge
  • Lære mye artig
  • Diskusjoner, mer muntlig
  • Lære å analysere og drøfte ulike verk
  • Lære om ulike epoker
  • Film
  • Lite gruppearbeid
  • Fordypningsoppgaven
  • Morsommere enn 2. klasse
  • Flere vurderinger

Jeg er veldig fornøyd med disse svarene. Det viser at de aller fleste har en seriøs innstilling til faget, og at de har forventninger om at det kan bli et bra arbeidsår for dem. De forstår også godt at dette handler like mye om hva de selv gjør som hva jeg gjør for dem. "Variasjon" går igjen som forventning hos veldig mange, og det er ikke så rart siden vi har 6 timer norsk i strekk hver uke. Jeg vil også ha variasjon! Det er også interessant at flere nevner at de vil "utvide læringsplattformen". Jeg har ennå ikke nevnt Ningen jeg har satt opp, men jeg mistenker at noen av dem har lest om den på bloggen min, og at de er litt nysgjerrige på hva det er. Jeg planlegger å ta den i bruk i løpet av de neste to ukene. I følge spørreundersøkelsen jeg la ut på It's Learning er ca 80% positive til å blogge i norskfaget - en gledelig utvikling fra Vg1 da de samme elevene var mye mer skeptiske - og vi har allerede satt opp bloggene igjen og er i full gang med det.

De ønsker å samarbeide med læreren, og de ønsker gode, konkrete og hurtige tilbakemeldinger. Det forstår jeg godt. Jeg har begynt å bruke vurderingsskjemaer som fremovermeldinger også, noe som så ut til å slå godt an. De skal begynne med de første vurderingsoppgavene allerede til uka, og da bruker vi først tid på å gå gjennom hva de skal vurderes på og ulike grader av måloppnåelse før vi gjennomfører selve oppgaven. Jeg er spent på resultatet av det. Jeg har satt som mål for meg selv å være flinkere til å gi raske tilbakemeldinger dette året. Det har ofte tatt altfor lang tid tidligere.

Ved å sette ord på disse forventningene, både for dem og for meg, håper jeg å legge grunnlaget for et godt arbeidsmiljø i klassene mine dette året. Når vi kommer til juni 2010 skal jeg ta dem frem igjen. Det blir spennende å se hvor mange av forventningene vi har klart å innfri.

torsdag
aug132009

Qvo vadis, kommende skoleår?

I dag våknet jeg med en forferdelig følelse av å ikke ha gjort det jeg skulle. Jeg drømte at alle elevene mine fra i fjor av en eller annen grunn måtte gå enda en uke til på skolen, og de benyttet anledningen til å etterlyse en rekke tilbakemeldinger fra meg som de mente å ikke ha fått selv om jeg hadde gitt dem det etter beste evne. Det var ikke morsomt. Antagelig er det vurderingsforskriftene til Utdanningsdirektoratet som spøker i hodet mitt - mange lærere kjenner på hvor krevende disse forskriftene er. Dessuten merker jeg en viss ubesluttsomhet i meg i disse skolestart-dager i forhold til hvor hardt jeg skal gå ut med mitt "web 2.0-regime" overfor elevene. Jeg tror jo at med dagens eksamensform er det WYTIWYG: What You Test Is What You Get. Er det da forsvarlig å ikke bruke mest mulig tid på å terpe på å skrive eksamensoppgaver - stiloppgaver? Mange lærere mener absolutt at det ikke er det. Jeg er ikke så sikker.

Endringer tar ofte tid, og det kan noen ganger føles ensomt å tro på en endring som mange andre mer eller mindre aktivt motarbeider. For jeg gjør det. Jeg tror at skolen trenger den vitaliseringen som den kan få gjennom å oppdatere metodikken og utvide verktøykassen. Samtidig er det selvsagt fullstendig legitimt å stille krav om forskning og evaluering av nye retninger innen pedagogikk og undervisning. En av grunnene til at dette fagområdet lett kan latterliggjøres er kanskje nettopp at det stadig lanseres nye ideologier eller teorier uten at de er særlig godt vitenskapelig fundert. Det må aldri bli religion, det vi driver med i skolen. Da er vi på ville veier. Jørn Hoelstad Pettersen skriver godt om dette i sin kommentar til boken Why Don't Students Like School? av Daniel Willingham: Er det vi driver med et eneste stort eksperiment? Bruker vi flere årskull som prøvekaniner? Hvis svaret er at vi tar bort fagkunnskap og erstatter det med utprøving av web 2.0-verktøy nokså ukritisk, da tror jeg det er riktig å si at vi gjør det. Ingen blir en god snekker av å få utlevert en hammer. Men du kan heller ikke bli det ved å lese om snekring i en bok. Faglig innsikt og forståelse må læres på den harde måten uansett hvordan kunnskapen skal uttrykkes. Det har alltid vært skolens oppgave å legge til rette for dette, og slik er det selvsagt fremdeles.

Fremtiden skapes ikke bare ved å gjenta fortiden, vi må også se fremover og forsøke å gjette hva som kommer. Det vi driver med i skolen kan lett sammenlignes med å kjøre bil: Du må huske å se ofte i bakspeilet også for å ha full oversikt over veibanen. Det finnes mye verdifullt å videreføre selv om formen kanskje bør endres. En god tekst kan naturligvis like gjerne publiseres på en blogg med bilder og lenker som i en kladdebok. Men er den ikke godt skrevet, så kompenserer ikke bloggformatet for den dårlige teksten. I gamle dager var en vakker håndskrift med på å skape et godt inntrykk av skribenten. Dagens mennesker må beherske andre uttrykksformer, men innholdet er ikke nødvendigvis så veldig annerledes for det. Selv om det kan være fristende å jage etter regnbuer er det slett ikke sikkert at gullgryta står og venter ved enden, og når vi kommer dit vil vi garantert oppdage at målet for ekspedisjonen har flyttet seg. Heldigvis innebærer dette også et håp om utvikling. Det ligger i menneskets natur å være nysgjerrig og utforskende. Skolen skal formidle kunnskap, men sammenhengene må elevene skape selv gjennom utforskning av fagstoffet. Uten dette vil de aldri oppnå reell forståelse. Oppleste og vedtatte sannheter er ikke alltid bare behagelige, de kan være like mye mytebesatt som alt annet, og evnen til å stille kritiske spørsmål ved dem er selvfølgelig minst like viktig nå som før.

Her om dagen oppdaget jeg at det var ikke bare en, men to regnbuer utenfor huset mitt. Det er et sjeldent syn, og selv om det bare er et meteorologisk fenomen så gjorde det meg optimistisk.