I perioden januar 2008-august 2010 blogget jeg om skole på bloggen Tanketråder fra en lektors hverdag. Bloggen ble til i forbindelse med min utprøving av ulike digitale verktøy og IKT-basert pedagogikk i undervisningen. Her finner du de fleste innleggene fra denne bloggen.

Entries in kultur (3)

tirsdag
nov172009

Capoeira!

(Dette innlegget er krysspostet fra klassebloggen min, Protokollen, fordi flinke folk fortjener publisitet.)

Jeg var som nevnt så heldig å få dra til Salvador i Brasil for å delta på en konferanse i anledning at Sandvika er tatt opp i Pathfinder school-programmet til Microsoft. Turen var lærerik og uforglemmelig på mange måter, blant annet gjorde disse guttene et sterkt inntrykk:

De opptrådte for oss under åpningen av konferansen, og jeg kan ikke glemme de utrolig entusiastiske ansiktene og den fantastiske kraften de hadde! Hvilken viljestyrke, hvilket engasjement må ikke til for å utvikle ferdigheter på et slikt nivå? Hvis du har lyst kan du lese mer om capoeira, for det er en fasinerende historie. I dag er capoeira nasjonalsporten i  Brasil. Å mestre capoeira gir selvaktelse og selvtillit, noe som igjen kan skape grobunn for en tilværelse uten rus og kriminalitet. Derfor brukes capoeira aktivt i kampen mot fattigdom. Jeg vet ikke om dette gjelder akkurat disse guttene her, men mange mennesker i Salvador, som ellers i brasilianske storbyer, lever under vanskelige forhold i favelas, slumområder. Det gjorde vondt å se hvor kummerlig det faktisk var. Ingen tv-bilder kan formidle det skikkelig. Men noen klarer seg bra likevel, utrolig nok.

Gutta holdt det gående i omtrent en halvtime. Er de ikke flinke?

onsdag
nov052008

Nettverksdanning

Bizarro

De som leser Arnes blogg vet allerede at vi skal holde foredrag om nettverk sammen på fredag på Sandvikas konferanse "Tid for digitale løft". Jeg er spent, men gleder meg. Det er veldig moro å få sjansen til å samarbeide med en som har så mye kompetanse på områder jeg er interessert i å lære mer om. Jeg håper han får noe ut av det også. Vi jobber på den samme presentasjonen nå via en delt Dropbox-mappe på nettet (som riktignok fusker litt). Uansett så blir det et annet produkt enn om vi deler tiden mellom oss - hvordan det kan gå ser vi ofte når elevene har fremføringer i grupper der den ene ikke aner hva den andre har gjort fordi de deler oppgavene mellom seg i stedet for å samarbeide. Ikke får de et bra resultat, og ikke får de oversikt over stoffet. Det finnes bedre måter å jobbe på.

Da jeg var yngre trodde jeg at nettverk var forbeholdt middelaldrende menn som klappet hverandre på skulderen og hjalp hverandre frem, og at det var like viktig å holde andre utenfor. Det var liksom noe lummert over det hele. Å benytte seg av nettverket sitt for å oppnå noe virket veldig kynisk, liksom. Nå ser jeg (heldigvis) annerledes på det. Saken er jo at vi alle er del av mange ulike nettverk i familien, vennekretsen, i klassen eller på arbeidsplassen. Vi klarer oss simpelthen ikke uten. Nett-nettverk er ikke prinsipielt annerledes. Jeg har vært på Facebook en stund nå. Til å begynne med var det mest kollegaer på nåværende og forrige arbeidsplass som ble inkludert på vennelisten min, og selvsagt personlige venner, noen litt fjernere enn andre. Det har vært morsomt å finne igjen mange jeg ikke har så mye kontakt med lenger. Nå begynner jeg også å få "venner" der som er en del av et løsere nettverk, mange har jeg aldri møtt i virkeligheten, men vi har felles interesser. Noen av dem treffer jeg også på Delicious, Twitter, LinkedIn, Messenger, last.fm og/eller Flickr - alt til sitt bruk, og noe av det overlapper akkurat som ellers i verden. Selvfølgelig har jeg også bloggosfæren, aldri hadde jeg kunnet forestille meg på forhånd hvilke muligheter og hva slags kunnskap jeg kunne få del i ved å begynne å publisere tanketrådene mine på nettet.

Nettverk er som regel løse, de er som oftest inkluderende, men du må selv gjøre en innsats for å få være med. Gjør du det vil du nok få mer igjen enn du gir. Alle trenger ikke å skrive sin egen blogg, det finnes andre måter å kommunisere på også. Will Richardson, en av mine helter, kommer med fem forslag til hvordan du kan komme i gang med lærende nettverksdanning på nettet i artikkelen "Footprints in the Digital Age" (som forøvrig bør leses - takk for tipset, Ann):

  1. Les blogger med emner du er interessert i. Du finner dem for eksempel på Google bloggsøk.
  2. Bidra ved å kommentere på blogginnlegg du finner interessante. Det trenger ikke være et direkte spørsmål i innlegget som du kan svare på- bare del dine refleksjoner.
  3. Lag en Facebook-profil. Det er viktig at lærere vet hva digitale nettverk er, og Facebook er det største, og der elevene er. Det betyr ikke at du må ha elevene på vennelisten din.
  4. Utforsk Twitter. Det er en mikrobloggingstjeneste som bare tillater meldinger på max 140 tegn. IM og blogging i ett! Her får du nettverket umiddelbart tilgjengelig.
  5. Vær deg selv. Bruk ditt eget navn. Dine digitale spor er viktige, husk at du garantert blir googlet. Det er ingen grunn til å skille mellom digitale nettverk og andre sosiale nettverk du deltar i. God nettikette er viktig både å ha og å lære bort.

I dag skal jeg holde et lite kurs på fellesmøtet vårt om presentasjoner. Hvorfor? Jo fordi en av våre elever har forstått verdien av å bruke nettverket sitt, denne gangen meg, til å få gjennomført noe han ønsker seg - at lærere og elever på skolen skal bli flinkere til å lage gode presentasjoner. Kult, syns i hvertfall jeg.

Illustrasjon: Bizarro/Bizarroblog

søndag
okt262008

Det moderne prosjektet - et gjensyn

Kompetansemål i norsk etter vg3, hovedområde språk og kultur:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag
  • gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag

Noe av det jeg liker ved de nye læreplanene i norsk er dreiningen mot å se mer etter sammenhenger mellom tekst, kunst og samfunn enn det som har vært tilfelle tidligere. I formiddag har jeg sittet og forberedt undervisning i "Det moderne prosjektet", og det er alltid spennende å se igjen stoffet som jeg brukte et år på i forbindelse med hovedfaget mitt, så jeg er nok over gjennomsnittet interessert i akkurat dette. Jeg skrev oppgave om forholdet mellom tekst og bilder som språklige uttrykk, blant annet eksemplifisert ved Edvard Munchs Skrik og Madonna samt tekster han skrev for å hjelpe seg selv med å klarne tankene omkring tematikken i bildene. Dette satte jeg inn i en kulturhistorisk sammenheng der både realismen og symbolismen, bohemene og dekadansen fikk plass. Arbeidshypotesen min var at de endringene vi så i kunst og litteratur fra midten av 1800-tallet og fremover ikke kunne ha skjedd uten de samfunnsmessige endringene som det moderne samfunnet førte med seg. Ikke spesielt kontroversielt, kanskje, men like fullt en spennende tanke midt på 90-tallet da alt skulle være tekst- og leserorientert, og alt som smakte av historisk-biografisk metode var skikkelig ut. Det er bra for meg at pendelen har svingt tilbake igjen. For å virkelig levendegjøre stoffet for meg selv tok jeg med familien på tur til Akerselva i dag, og vi fikk en liten dose mosjon, kultur og historie i skjønn forening. Mange av mine elever kommer nok til å ende på BI i Nydalen etterhvert, så kanskje jeg viser dem noen bilder i morgen og snakker litt om fyrstikkpiker og økonomiske betingelser? Noen av dem gjelder vel fortsatt.

Vet du egentlig hva det moderne prosjektet går ut på? Test deg selv, da vel!

Noen bilder fra dagens utflukt:

kollasj3