I perioden januar 2008-august 2010 blogget jeg om skole på bloggen Tanketråder fra en lektors hverdag. Bloggen ble til i forbindelse med min utprøving av ulike digitale verktøy og IKT-basert pedagogikk i undervisningen. Her finner du de fleste innleggene fra denne bloggen.

Entries in diverse (38)

fredag
jan012010

Tjue ti er her

Jeg registrerer at Språkrådet har bestemt at vi skal si to tusen og ti og ikke tjue ti. Noe så dumt. Språket vil nok selv lekende lett, på tvers av alle vedtak og regler vi måtte finne på, velge den mest effektive språkvarianten, og da er tre stavelser langt bedre enn fem. Det er jo en grunn til at vi fikk en synkopetid i perioden mellom urnordisk og norrønt. Det var rett og slett forferdelig tungvint med alle de stavelsene, så en hel haug av dem måtte bort. De fleste er vel enige i at det er lettere å si "en halv øl, takk" enn "en haduwulafar øl, takk".

Det har visst vært en synkopetid på bloggen min også i det siste. Innleggene er kanskje ikke akkurat kortere enn før, men de kommer med lengre mellomrom, og det kommer nok av at mine "trykklette stavelser" som regel kommer til uttykk i form av tvitringer nå til dags. Min Twitter-profil er langt raskere å oppdatere enn en blogg. Likevel har jeg bestemt meg for å holde det gående her på Tanketråder også i 2010. Bloggen min har snart toårsdag, og det har vært moro å holde på. Det er fortsatt mye som trenger mer enn 140 tegn for å kunne komme til uttrykk på en meningsfull måte - heldigvis, vil jeg si. Jeg bestemte meg for lenge siden for at det ikke skal være en plikt å blogge, og det forsettet har jeg holdt. Jeg har jo minst en jobb allerede, og blogging har kun vært et overskuddsprosjekt. Slik vil jeg også ha det i fortsettelsen selv om det betyr mindre blogging enn det første året.

1. januar er en dag hvor det er spennende å fabulere litt over tiden som kommer. Jeg har ingen særskilte nyttårsforsetter i år, klok av skade. Men jeg har lyst til å fortsette å utvikle en god og holdbar digital kompetanse både hos meg selv og hos mine kloke elever. Det er forsett godt nok. Noen spennende oppdrag blir det også i løpet av våren: I mars skal jeg til LNUs landsmøte i Stavanger sammen med Marita og debattere eksamensordningen i norskfaget. Det blir spennende å sitte i paneldebatt for første gang. I mai bærer det av sted til Trondheim og NKUL, også sammen med Marita. Vi skal holde innlegg om det digitale lærerværelset. Jeg gleder meg veldig til å samarbeide med Marita om dette. Det lærer jeg garantert mye av, og så er hun usedvanlig hyggelig.

Jeg er en person som liker å utforske ideer bedre enn faste rutiner. Det trengs variasjon og stadig nye utfordringer for at jeg skal trives. Det er også viktig med god balanse mellom tilværelsens tre grunnpillarer: Familie, fritid og arbeid. Det har blitt mye arbeid de siste årene, og familien vil nok si at det har gått ut over dem. Fritid er heller ikke noe man har, men noe man tar, viser det seg. Så jeg har bestemt meg for å ta mer fritid dette året. Unødvendige mellomstavelser må lukes bort, det må eksperimenteres videre med bedre måter å rette og vurdere på, sånn at jeg kan få tid til kreative sysler også. Veien blir til mens jeg går, og det er slik jeg liker det. Ha et flott tjue ti, alle sammen!

Foto: Winter Path, CC-lisensiert av meg på flickr


tirsdag
nov172009

Capoeira!

(Dette innlegget er krysspostet fra klassebloggen min, Protokollen, fordi flinke folk fortjener publisitet.)

Jeg var som nevnt så heldig å få dra til Salvador i Brasil for å delta på en konferanse i anledning at Sandvika er tatt opp i Pathfinder school-programmet til Microsoft. Turen var lærerik og uforglemmelig på mange måter, blant annet gjorde disse guttene et sterkt inntrykk:

De opptrådte for oss under åpningen av konferansen, og jeg kan ikke glemme de utrolig entusiastiske ansiktene og den fantastiske kraften de hadde! Hvilken viljestyrke, hvilket engasjement må ikke til for å utvikle ferdigheter på et slikt nivå? Hvis du har lyst kan du lese mer om capoeira, for det er en fasinerende historie. I dag er capoeira nasjonalsporten i  Brasil. Å mestre capoeira gir selvaktelse og selvtillit, noe som igjen kan skape grobunn for en tilværelse uten rus og kriminalitet. Derfor brukes capoeira aktivt i kampen mot fattigdom. Jeg vet ikke om dette gjelder akkurat disse guttene her, men mange mennesker i Salvador, som ellers i brasilianske storbyer, lever under vanskelige forhold i favelas, slumområder. Det gjorde vondt å se hvor kummerlig det faktisk var. Ingen tv-bilder kan formidle det skikkelig. Men noen klarer seg bra likevel, utrolig nok.

Gutta holdt det gående i omtrent en halvtime. Er de ikke flinke?

mandag
aug312009

Lene, 16 år!

Det var nok mange lærere som lo ekstra høyt av Lene Kongsvik Johansens innslag under Komiprisutdelingen sist lørdag! En herlig argumentasjon som vi kjenner veldig godt igjen:

Min egen 15-åring synes derimot ikke at dette var så overveldende morsomt, akkurat. Seriøst!

fredag
mai082009

Russetid: Er det verdt det?

Til mine kjære elever: Det er ikke dere jeg kritiserer i dette innlegget. Jeg forstår dere godt, og unner dere all moro. Det er russetiden som fenomen jeg vil diskutere. Er det ikke på tide å gjøre noe som blir til fordel både for dere og oss - nemlig flytte den?

Jeg er i tvil om jeg bør skrive dette i det hele tatt. Det er fort gjort å bli tatt for å være en gledesdreper og grinebiter. Jeg har ikke glemt, og jeg har bilder som kan dokumentere at jeg også har vært en ordentlig, norsk russ. Men jeg er faktisk litt bekymret. De to siste ukene har svært mange av mine tredjeklassinger kommet på skolen med tiltagende dårlig helse, dårlig ånde og dårlig personlig hygiene. De sover i timene eller kommer to timer for sent, de hoster konstant og kan ikke snakke, de ser på meg med hektiske ansikter og feberblanke øyne. Selv de mest pliktoppfyllende blant dem er utslitt av sin egen moro. Det er de ikke alene om. Rapporter fra kolleger rundt om sier det samme. Vi er i grunnen glad til om de kommer, for noen uteblir rett og slett helt fra både prøver og fremføringer. En tredjedel av våre 180 russ var borte fra skolen torsdag, og sikkert minst like mange i dag. Mandag blir visst også en dårlig undervisningsdag på norske videregående skoler. Hovedårsak: Russetreffet i Kongeparken. Det stjeler dager både før og etter helgen.

Det er kanskje ikke min sak om de dropper et par dager av skolen for å dra på russetreff. Det innser jeg. Men summen av elever som er syke, fyllesyke, skadet, utranglet og ute av stand til å delta normalt i undervisningen, som blir underytere av en annen verden, og som sørger for å spolere enhver mulighet til å yte det lille ekstra som kanskje ville spart dem ett års arbeid for å ta opp fag eller i det hele tatt fullføre videregående skole er så stor at det hindrer meg i å utføre jobben min skikkelig. Dette er ikke mitt hovedanliggende. Jeg greier meg godt likevel. Men hva slags verdier har vi dersom vi synes at dette er helt ok oppførsel? Mange mødre og fedre har nok toet sine hender i maktesløshet de også når de røde og blå hordene er på fremmarsj. De er flinke, ungdommen,til å skaffe seg penger og tid til det de vil. De er myndige og bestemmer selv. Det er nok ikke så lett å være den russen som bremser heller. Det var lettere for oss, for vi festet bare i helgene (ok da, en og annen torsdag også). Normer endrer seg over tid - det som var normalt for 20 år siden er visst nokså prippent i dag.

Sist mandag ettermiddag skulle min kjære hente datteren vår på trening. Treningen foregår i hallen til en av våre videregående skoler, og i skolegården der var rebusløpet til russen i full gang. Jentene i russebussen ravet rundt i bh og såpet inn biler, de lekte visst at de var glamourmodeller. Han satte ikke pris på den påtrengende oppmerksomheten han fikk på sin vei gjennom skolegården, mannen min. Fulle russ på en mandag var ikke et sjarmerende syn. Selv har jeg fått tilbud om å signere boksershortsen til en av mine mer frimodige elever, noe som jeg i grunnen helst ville ha sluppet å høre som læreren hans. Fyll, utagerende oppførsel, skulking, dårlige skoleprestasjoner - det er også russetiden. Noen drikker hver dag i en måned. De jobber kvelder og helger gjennom hele skoleåret blant annet for å finansiere dette, de har ikke nok tid til å utdanne seg for fremtiden fordi det tilsynelatende koster så mye å være ung her og nå. Jeg synes rett og slett det er pinlig at skolen rent faglig ofte blir en parentes, en veggpryd i de unges liv. Det er ingen tvil om at sosialiseringsfaktoren er høy, men det er da ikke jobben vår å danne en ramme om de unges sosiale liv? Er det oppbevaring vi driver med? Noen ganger får jeg så inderlig lyst til å bli en skikkelig bisk og streng gammel frøken som stiller store krav, men som også anerkjenner den som vil noe. Men jeg trenger å ha med meg flere, både foreldre og skoleledelse, og ikke minst Udir med sine forslag til vurderingsforskrifter for å få den nødvendige autoriteten til å gjøre det. Minibussen blir russebuss i mai.

Jeg begynner vel bare å bli gammel. Det er jo ikke noe galt i å feste litt og ha det moro sammen med venner. Men jeg kan likevel ikke la være å undre meg: Hvor moro er det egentlig å være på fylla i en måned midt i innspurten av et skoleår? Er det verdt det?

Foto: CC-lisensiert av Geir Halvorsen på Flickr

tirsdag
apr212009

Vårens travleste eventyr?

Nå er det svært lenge siden jeg har postet noe her, dessverre. Det betyr ikke at bloggen min nå er en forlatt utpost, men bare at de siste ukene har jeg hatt fokus på mye annet enn å blogge, av ulike årsaker. Det skal ikke vare ved, men jeg tror det blir en travel tid fremover også.

Jeg har skyhøye rettebunker for tiden. Jeg mener - jeg har ansvaret for to Vg3-klasser, det er april; trenger jeg å si mer? Nok en gang må jeg konstatere at elevene venter utålmodig på respons mens jeg bruker altfor lang tid på å gi dem tilbakemeldinger. Vurderingskravene i skolen nærmer seg har passert det meningsløse, og vi er helt nødt til å gjennomføre vurderingen på en annen måte i fremtiden, nærmere bestemt ved å redusere antall innleveringer og karakterer som skal settes. Marita hadde et veldig godt innlegg om akkurat dette i går som jeg slutter meg 100% til. Jeg har prøvd meg med rubrikkvurdering, og det ser lovende ut, men det løser ikke det grunnleggende problemet: Norsklærere jobber seg i senk uten at elevene blir særlig mye klokere av det. Vi MÅ få en endring, ellers er det ingen grunn til å anbefale mennesker man liker å velge seg dette yrket, GNIST eller ei. Jeg beklager den litt sure tonen, men det må bli slutt på at alle lærere omtales som om vi er en homogen gruppe med like arbeidsoppgaver, for det er vi ikke. Det er IKKE det samme å være norsklektor i vgs som å jobbe som norsklærer i grunnskolen, med all respekt å melde. Vi har litt lavere leseplikt, men jeg har personlig erfaring med at det blir langt flere timers arbeid likevel, og forskjellen utgjøres blant annet av mengden retting. Dette er dårlig ressursutnyttelse og misbruk av verdifull kompetanse.

Mer givende enn for mye retting er det at jeg skal til Stavanger på torsdag for å delta i avslutningen på Rogaland fylkeskommunes kurs Skoleutvikling i det digitale nettsamfunnet. Ansvarlig for kurset er Arne Krokan, og jeg er veldig glad for å bli invitert. Jeg gleder meg til å få sjansen til å formidle at skal det skje endringer, så må det legges føringer for det blant annet i timeplanleggingen, og at lærerne må få både pisk og gulrot fra ledelsens side. Jeg håper de får utbytte av å blant annet få høre om mine erfaringer med god ledelse, og at de kan få noen ideer å bringe videre til sine skoler.

En annen gledelig utvikling er elevenes inntreden på d&b. Etter at vi i noen uker har diskutert pro's and con's ved innføringen av digitale verktøy, og metoder avledet av dette, var det på tide at målet for all vår eksperimentering fikk si sin mening om det vi driver med. Elever med reflekterte, saklige meninger finnes det mange av, og det er veldig interessant at det digitale nettsamfunnet også for dem gjør det mulig å få egne og andres lærere i tale på en ny måte, og kanskje de også trenger å få treffe likesinnede elever fra andre skoler - elever som ikke synes det er tilfredsstillende å tilbringe dagen på Facebook og 123Spill. Se for eksempel hva CingT, Julie og Davina skriver. Førstnevnte er elev et annet sted i landet, de to siste er mine. Mange lærere og skoleledere har tatt opp tråden, blant annet Kirsti, Jørn og Marita. Jeg følger debatten videre og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

Det skjer så klart morsomme ting utenom jobb også: Jeg har omsider fått meg ny sykkel, og det å gjenoppdage syklingens gleder har vært kjempegøy! Målet i første omgang er å delta i Sykle til jobben 2009, og ellers kan aktivitetene mine på treningsfronten studeres på dailymile, et sosialt nettsted der man kan logge resultater etter sykling, løping etc samt dele tips og komme med oppmuntring. Det er veldig inspirerende å ha treningskamerater på nett - det anbefales! Legg meg gjerne til som venn der om du vil.

Foto: CC-lisensiert av Dario på Flickr