I perioden januar 2008-august 2010 blogget jeg om skole på bloggen Tanketråder fra en lektors hverdag. Bloggen ble til i forbindelse med min utprøving av ulike digitale verktøy og IKT-basert pedagogikk i undervisningen. Her finner du de fleste innleggene fra denne bloggen.

torsdag
apr082010

Arne Olav Nygard på Dei gode døma

Arne Olav Nygard, stipendiat i lesevitenskap fra UiS holder innlegg med tittelen “Google, Youtube og spanskrøyret. Digital kultur og kontroll i klasserommet.” Dette er noen anekdotiske skriblerier fra innlegget hans og ikke noe forsøk på et komplett referat:

Han åpner med å vise videoen “Yes, we can” der will.i.am med venner synger deler av Barak Obamas nominasjonstale:

Videoen er et eksempel på hvordan den nye web’en fungerer. Fremveksten av sosial web gjør det relativt enkelt for alle å dele og publisere på nett. Dette er veldig spennende. Men Arne Olav peker også på hvordan denne tilgjengeligheten og delingskulturen kan være truet av økende kommersialisering og kontroll. Digital kompetanse handler nemlig også om å ha innsikt i de økonomiske og politiske sidene ved nettet, og hvilke implikasjoner det har å involvere seg.

Copy/paste literacy
Noe av det første ungdom delte på nettet var skolestiler. En rigid kultur satt opp mot en løs kultur legger opp til nettopp dette. Bilder, musikk, film deles også, og det har oppstått en rik remixkultur. Klipp fra kjente filmer som Star Wars gjenbrukes på nye måter som her:

Er dette alltid plagiering? Mange anerkjente kunstnere, musikere og forfattere har fått mye anerkjennelse av åpen plagiering, f.eks. Bob Dylan. Kan en i det hele tatt tenke seg en kultur uten remix/plagiering? Er det da naturlig at vi tilstreber dette i skolen? Mange blir rett og slett tatt fordi de er i god tro, de vet ikke at det de gjør er galt. De har ikke fått opplæring i god kildebruk.

“New Millenium Learners”
OECD har gitt dagens unge denne tittelen, men Arne Olav er mer og mer skeptisk til at de fortjener å bli tillagt den kompetansen som dette impliserer. Mange læreres praktiske erfaring er at elevene i dag slett ikke alltid er så drevne med digitale verktøy, men mange kan svært mye innenfor et lite felt. Den store hopen trenger hjelp til å komme i gang, hjelp til å orientere seg på nettet. Digital kunnskap og kompetanse er ujevnt fordelt både i generasjoner og på tvers av dem.

Hvordan bruker elever pc på skolen i dag? Arne Olav har observert i klasser i videregående skole: Elevene veksler mellom facebook, notater i Word og avskrift fra tavla, de spiller spill, de kopierer svar på oppgaver fra Wikipedia og leverer inn allerede mens læreren snakker og forklarer oppe ved tavla. Mye av aktiviteten i løpet av skoledagen er ikke skolerelatert. Han viser deretter et eksempel: Elevtekst, blogg. Full av personlige vendinger, fri form, dialekt og smileys. Har vi språk til å kommunisere med elevene om slike tekster? Er disse tekstene fulle av “feil”, eller har de kvaliteter som vi bør oppvurdere? Arne Olav mener at det er opplagt. Her er det helt klart to kulturer som kolliderer.

Holdninger
Det er ikke uvanlig å gi digitale medier skylden for mange slags problemer (sosiale, språklige, moralske, tekniske, infrastrukturelle etc). Det er f.eks. bra og oppbyggende å lese bok i sju timer sammenhengende, men regnes som farlig dersom du spiller dataspill like lenge. Dette er velkjent fra andre overgangsperioder i historien, som innføringen av bøker i stedet for memorisering av kunnskap. Se bare hva Sokrates hadde å si om alfabetet:

"The discovery of the alphabet will create forgetfulness in the learners' souls, because they will not use their memories; they will trust to the external written characters and not remember of themselves..." -Socrates, "Phaedrus"

Teknologi henger alltid sammen med holdninger, med økonomi og med politikk.

Hvordan forholder skolen seg til deling/remix/plagiering?
Ofte først og fremst gjennom å prøve å skaffe seg kontroll over pc-ene til elevene rent teknisk. Overvåkning, internettkontroll, plagiatkontroll osv. Datamaskinen er slangen i paradis. Dette er grunnleggende feil i følge Arne Olav. Spørsmål om moral og etikk blir gjort til spørsmål om teknologi. Ved å innta denne rollen blir lærerne skadebegrensere i stedet for motivatorer, inspiratorer, igangsettere, utviklere. De personlige motivene som ligger bak en uønsket adferd blir dyttet over i en upersonlig  begrensning av teknologi.  Å ta utgangspunkt i at elevene er juksemakere er på alle vis et svært alvorlig signal å sende ut. Det er mye bedre å

  1. Informere om opphavsrett, jus og etikk. Mange vet rett og slett ikke bedre.
  2. Lage gode oppgaver som ikke inviterer til juks. “Ibsens liv” er en ren invitasjon til juks.
  3. Fokusere på prosess heller enn resultat.

Dessuten – husk at det alltid finnes noen i nærheten med et mobilkamera dersom du tabber deg ut!

Takk for et innholdsrikt, morsomt og tankevekkende foredrag! Jeg håper disse tankene når frem til mange.

tirsdag
mar232010

ePedagogene kommer til Akershus

I forrige uke fikk jeg en spennende forespørsel på telefonen: Om jeg ville bli ePedagog i Akershus kommende skoleår? Det innebærer 40% frikjøp fra min faste
stilling for å jobbe sammen med fire kolleger fra fylket. Den ene av dem, Jørn Hoelstad Pettersen på Frogn vgs, har allerede blogget noen tanker om det kommende året. De andre tre er Anne Cathrine Gotaas som jeg kjenner godt og setter veldig stor pris på fra min egen skole, Henning Lund fra Eikeli vgs og Harald Nygaard fra Strømmen vgs. En ePedagog skal fungere som en ressursperson for de andre lærerne i fylket og bidra til å heve den samlede kompetansen på og erfaringen med pedagogisk bruk av IKT. Jeg håper vi til sammen representerer en bredde som gjør at alle lærere i Akershus kan få utbytte av jobben vi blir satt til å gjøre.
For hva innebærer egentlig dette for oss, og i neste instans for andre? Vi kommer nok til å se til Hordaland for å lære av dem siden de har hatt ordningen en stund allerede. Som June skriver tror jeg det er lurt å ikke ha for faste rammer for oppgaven. Feltet "digital kompetanse" er såpass omskiftelig at det fort blir begrensende og lite nyskapende å lage mye byråkrati ut av en ePedagogstilling. Heldigvis tror jeg ikke at det er meningen, og da hadde jeg heller ikke sagt ja til jobben. Fra bloggen til Jørn har jeg sakset følgende:
En modell jeg kunne tenke meg å foreslå er at ePedagogen (blir litt
vanskelig å ta den tittelen helt alvorlig, tror jeg …) følger en
prosess over tid hos en gruppe lærere som ønsker hjelp med å ta i bruk
teknologi. Det bør starte med et møte der jeg mest lytter og spør og
kanskje til og med observerer i klassene for å få et innblikk i dagens
situasjon, før jeg forhåpentlig har noen innspill om ting som kan
endres. Forutsetter dette opplæring i verktøy, gis det. Så prøves ting
ut i praksis, og deretter evaluerer vi sammen hva som virket bra og
mindre bra.
Det er interessante tanker Jørn lanserer her, og helt i tråd med hva jeg selv har tenkt på så langt. Jeg synes i tillegg at det er veldig interessant å jobbe med nettbasert undervisning, og jeg tror at for veldig mange lærere vil det være utrolig verdifullt å kunne øve, repetere og diskutere både erfaringer, kunnskap og metoder også hjemmefra via nett. En kombinasjon av kurs "på stedet" med et oppfølgingsnettsted er en modell som kan være spennende. Både It's Learning, Del og bruk og et nettsted opprettet spesielt for dette formålet er aktuelt å se nærmere på. Det er også veldig interessant å se hva ePedagogene i Hordaland skriver om sine erfaringer i kommentarfeltet til Jørn. De har mange gode erfaringer som vi garantert vil få glede av. Jeg tror også vi har mye å lære av det gode arbeidet som legges ned i Buskerud.
Nå gleder jeg meg til å komme i gang med planleggingen etter påske, og jeg merker at jeg er veldig spent på dette. Det ligger mange forventninger i en slik stilling, både egne og fra andre, og jeg håper at ingen blir skuffet over ressursbruken og resultatet om et års tid. Andres erfaringer med slikt arbeid, tips og eventuelle ønsker mottas med takk!

tirsdag
mar162010

facebook i undervisningen

Sosiale medier har gjort sitt inntog i skolen for fullt, i hvertfall blant elevene, og det er nok ikke få lærere som har fortvilt over at elevene heller er på facebook enn på It’s Learning og gjør oppgaver. Jeg også, det skal jeg ikke benekte. Men hvis ikke Mohammed vil komme til fjellet, så får fjellet komme til Mohammed, tenkte jeg (eller hvordan det nå egentlig var). For ikke så lenge siden lanserte facebook en ny funksjon, nemlig muligheten til å lage sider. Facebooksider kjennetegnes ved at det ikke er nødvendig å bli “venner” med dem som ønsker å følge den. Den som står bak siden har dermed ikke innsyn i tilhengernes profil, og heller ikke motsatt. Likevel vil oppdateringer fra siden komme frem i nyhetsstrømmen til alle som følger den. Slik sett er facebooksider svært praktiske for alle som er ute etter å profilere noe, enten det er organisasjoner, firmaer, politikere, kjendiser, skoler – eller lærere – uten å bryte privatlivets fred. Jeg har derfor opprettet en facebookside for å lettere kunne informere mine elever.

2010-03-16_1512
Alle Mine elever er nok mye endel på facebook. Da er det vel logisk at det er der jeg sender dem en ekstra påminnelse, legger ut en lenke til det siste blogginnlegget på klassebloggen vår, gratulerer noen med dagen, tipser om nyttige verktøy og minner om at det er tentamen i neste uke? Vi kan fortsette å rive oss i håret over at det er så vanskelig å få dem til å sjekke innom ITSL i tide til å få gjort leksene, vi kan kjefte og formane og skrive anmerkninger, eller vi kan legge ut en kjapp påminnelse der de er og be dem finne resten av informasjonen der den alt ligger- i skolens LMS, på en blogg osv. Tilbakemeldingene fra klassene mine har vært veldig positive så langt, og ingen MÅ være med på dette. Likevel har over halvparten av dem alt lagt siden til profilen sin, og det før begge klassene har fått skikkelig informasjon om tiltaket.

Mange vil nok innvende at det er viktig at informasjonen skal være tilgjengelig på ett og samme sted, likt for alle ved skolen, og det er jeg enig i. For mange sololøp er ikke av det gode. Men min erfaring er at selv om vi har felles retningslinjer på vår skole (alle lekser skal legges i kalenderen på ITSL), så blir det ikke alltid slik likevel. Noen lærere bruker tavla i klasserommet, noen bruker oppslagstavla på ITSL, noen sier det muntlig i timen. Min strategi er å gi informasjonen flere steder slik at det er størst mulig garanti for å nå frem til rett adresse. Jeg legger altså ut lekser og annet viktig i kalenderen på ITSL, og så minner jeg om det på facebook også. Sandvika vgs har forøvrig hatt en facebookside en god stund alt, og dette er populært blant elevene, noe som vises ved at svært mange av dem velger å legge siden til profilen sin. Biblioteket vårt har også en egen side.

Det finnes et annet aspekt ved dette som er interessant å reflektere over. Slik det er nå må en ha mange ulike brukerkonti for å få tilgang til ulike sosiale nettsteder. Dette blir fort rotete og uoversiktlig dersom en ikke tar i bruk hjelpemidler som lastpass til å holde rede på passordene sine, og en bør også vurdere strategier for kryssposting slik at informasjon en sender ut ett sted også blir tilgjengelig andre steder på nettet. Det blir som de første årene med epost: For å sende det måtte mottakeren ha samme epostleverandør som deg selv (f.eks. en Yahoo-epost). Er det noen som husker dette i dag? Det er ikke lenge siden. Om ikke altfor lang tid vil det være slik med sosiale medier også, vil jeg tro. Epost er allerede gæmlis, ingen ungdommer bruker det til kommunikasjon seg i mellom. Vi kommer neppe til å se at de migrerer dit heller. Men de kan finne på å vandre videre til en ny plattform selv om facebook for tiden er svært dominerende i dette bildet. Dette er en annen innvending jeg får høre mot det å bruke facebook til informasjon mot elever. Men det er vel ikke noe problem, i så fall? Da kan vi vel bare følge etter? Når kommunikasjonen mellom ulike sosiale plattformer blir stadig mer sømløs, så blir også dette stadig enklere å få til uten at det trenger å bli en voldsom tidstyv ut av det. Fjellet flytter seg!

Andre lærere som også bruker facebooksider i faget sitt:
Matematikk 1P (Anne Cathrine Gotaaas, Sandvika vgs)
Norsk Vg2 (Johanne Nordhagen, Hamar katedralskole)
Kultur og kommunikasjon (Marita Aksnes, Randaberg vgs)
Norsk Vg2 (Liv Marie Schou, St. Hallvard vgs)

Skolesider:
Sandvika vgs
Kirkenes vgs


Skolebibliotek:
Sandvika vgs

torsdag
mar112010

noRskbokA.no – en nyttig bok

Min kollega Leif Harboe ga ut norskboka.no for første gang i 2008. Den gangen skrev jeg også en anmeldelse av den her på bloggen. Boka var svært nyttig for meg da den kom ut fordi den ga god oversikt over muligheter med digitale verktøy og ressurser i undervisningen. Nå er den kommet i revidert utgave, sterkt utvidet og omskrevet.

Norskboka.no er en nyttig bok for alle som er ute etter konkrete tips om gode digitale verktøy til bruk i undervisningen, ikke bare i norskfaget. Den tar også opp ulike problemstillinger knyttet til begrepet digital kompetanse. Kapitlene er logisk organisert, og en kan både ha utbytte av å lese boka fra begynnelse til slutt, og å bruke den som et oppslagsverk. Boka fokuserer spesielt på gratis, lett tilgjengelige verktøy og applikasjoner for organisering, deling og produksjon av ulike typer tekster, for eksempel verktøy for wiki-skriving (Wikipedia, Wikispaces), publiserings- og deligngsverktøy (Blogger, flickr) og samarbeidsverktøy (nettbaserte tekstbehandlere som Google Docs, Etherpad). Den tar også opp verktøy for organisering av informasjon (sosial bokmerking, Delicious) og RSS (Google Reader, Bloglines, Netvibes). Enkle, nyttige verktøy som Photostory og GoAnimate brukes til å produsere sammensatte tekster i norskfaget, og den inneholder også en grundig gjennomgang av fordeler og ulemper ved å bruke et LMS (It’s Learning, Fronter o.l.) i skolen. Utover dette har den en tipsliste over tilgjengelige ressurser, og den kommer inn på problemstillinger knyttet til å få eleven til å holde fokus på oppgaven og ikke la seg distrahere for mye av den tidstyven pc-en også er.

Boka anbefales for alle som ønsker å komme raskt i gang med å utforske digitale muligheter i undervisningen. Det er også mange gode tips å hente for dem som har en del erfaringer allerede. Det som er bokas styrke er at den setter mange ulike verktøy og ressurser inn i en større sammenheng slik at det er lettere å få en helhetsforståelse av dette mangeartede feltet. Dersom du er interessert i boka finner du mer informasjon på Leifs nettsted norskboka.no.

For ordens skyld: Jeg har fått boken tilsendt gratis fra Universitetsforlaget – takk for det – veldig fint siden jeg hadde planlagt å kjøpe den likevel. Jeg anbefaler uansett boken på selvstendig grunnlag.

fredag
mar052010

Statsministeren møtte bloggere

En ikke helt vanlig dag på jobben er over. Som det sikkert fremgår av mitt forrige innlegg så ble jeg mildt sagt overrasket over å få invitasjon til statsministerens kontor for å møte ham og fire andre bloggere. Temaet for møtet var blant annet å snakke om bruk av blogging og andre sosiale medier i forbindelse med prosjektet Samarbeid for arbeid. Men at det var en gledelig overraskelse for meg håper jeg ingen er i tvil om. De fire andre som var invitert er Knut Johannessen som har bloggen Vox Populi, av flere kalt Norges beste politiske blogg, Bente Kalsnes, kommunikasjonsrådgiver i Origo der hun også har en blogg, sjefsengel Céline Thommesen, gründer, og fortelleren, eller børge som han også kalles (med liten b), student med innsikt i mangt knyttet til nettbruk og -løsninger. En nokså uensartet gruppe, altså, men mitt inntrykk var at dette var personer det absolutt var et privilegium å få treffe. Det var naturligvis også et privilegium å få treffe Jens Stoltenberg, hans politiske rådgiver Sindre Fossum Beyer og kommunikasjonsrådgiveren Åse Solberg.

Alle fem inviterte bloggere har bedt om innspill fra nettverket sitt, men ingen fikk så mange innspill som meg! Jeg tror en av grunnene er at mange så dette som en sjanse til å få gitt en beskjed som vi som regel ikke føler at når frem til mottaker: Vi vil bli hørt når fremtidens skole skal utformes. Det er jo vi som er der hver dag som faktisk vet best hvor det gjør vondt, og hva som er greit. Det var selvsagt umulig å få sagt alt det som kom frem i kommentarfeltet mitt, på Twitter og på facebook i løpet av fem minutter - min tilmålte tid på møtet. Men ikke fortvil - alt som står her på bloggen om dette blir lest med argusøyne av de samme som inviterte til møtet. Beskjeden er altså gitt videre. Jeg valgte å bruke tiden min på fokusere på verdien av å dele og å utvikle en felles forståelse av slikt som vurderingsforskrifter via deltagelse på nett, og at det er viktig at politikere som mener alvor med å bruke nye medier må være tilstede, gi tilbakemeldinger og fremheve de som kommer med gode innspill. Vi diskuterte også hvordan staten bedre kan tilrettelegge offentlige data på nett slik at de blir mye mer tilgjengelige, og vi snakket om at det er viktig at de ikke gjør seg avhengige av noen få kommersielle aktører, men at de har alternative løsninger som kan peke frem mot en plattformuavhengig kommunikasjon på nett. Dette kommer nok de andre til å blogge grundigere om.

Den store bredden i gruppen innebar at det ble lite tid til å snakke om egne hjertesaker, så mesteparten av tiden ble brukt til å diskutere hvordan sosiale medier kan anvendes i ulike settinger. Naturligvis er det annerledes å være en statsminister som blogger enn å være en privatperson som gjør det. Jeg skal ikke late som jeg har mye kjennskap til dette, men Forvaltningsloven etc. legger store begrensinger på hva en politiker eller byråkrat kan mene offentlig uten at det blir forpliktende. Kanskje tiden er moden for å regulere lovverket slik at det passer bedre til en debattform der innleggene kommer både via mail, sms, tweets, "thumbs up" og med snirkleskrift og frimerke? Bare sistnevnte kategori, pluss epost, må arkivføres. Dette må det ryddes opp i.

Fraværs/frafalldiskusjonen ble bare såvidt berørt. Jeg forsøkte å fremheve at det er fint at de nå strammer inn fraværsregelen, men at det er ikke nok å stramme den inn. Vi var også innom begrepet digital kompetanse, og statsministeren var naturligvis helt enig i at dette er viktige ferdigheter som alle må beherske. En skole uten bruk av digitale løsninger, ferdigheter og verktøy er umulig å se for seg. Jeg hadde mye mer på hjertet, men det var ikke tid til å ta det opp. For sikkerhets skyld hadde jeg forberedt en presentasjon basert på de temaene jeg var invitert for å mene noe om før møtet, men den var det naturligvis ikke rom for å bruke. Jeg ble bedt om å presentere bloggen min og hvilke temaer som engasjerer på den, litt om d&b, eventuelle meninger jeg hadde om frafall i skolen, og litt om hvordan staten kan bruke sosiale medier. Noe av innholdet fikk jeg formidlet, andre ting måtte ligge. Jeg legger den ut her, og håper at også denne beskjeden når frem. Og jeg vil gjerne ha en bekreftelse fra noen på statsministerens kontor om at dette er lest i kommentarfeltet mitt (slik vi snakket om i dag, hehe).

Dette blogginnlegget vil bli oppdatert etter hvert som det kommer ut mer vedrørende dagens møte, enten på de andre sine blogger eller på regjeringens sider. Nettavisen var der, så det kommer kanskje en sak der også. Bildet øverst er fra regjeringens flickr-konto og lagt ut med delingslisens (bra!). Det finnes også et par bilder til der. Det andre bildet er tatt med min iPhone.

Hva tror dere? Er det verdifullt å delta på slike møter? Og kan statsministeren/regjeringen/politikere/forvaltningen lære noe av å snakke med vanlige folk som oss?