Velkommen hit!

Denne bloggen tilhører Ingunn Kjøl Wiig: Lektor i norsk ved Sandvika vgs i Bærum og Digital innovatør i Akershus fylkeskommune. Veileder ved nettbasert videreutdanning i IKT og skole, Nyweb/UiS. Holder kurs og foredrag om pedagogisk bruk av IKT, klasseledelse med mer. Grunnla delogbruk.no i 2009, et nettsted for lærere og andre som er engasjert i sosial web, IKT og undervisning. Mine ytringer her representerer kun meg selv og ikke mine arbeids/oppdragsgivere. Velkommen! 

Siste kommentarer:
fredag
jan232015

Ny inspirasjon til skriveopplæringen | Retorikk

De siste par årene har det nok vært lengre mellom blaffene av ny inspirasjon enn det var en stund. Det er naturlig, for slikt går i faser. Hvem er vel topp motivert og inspirert hele tiden? Men nå er det på høy tid å hive seg rundt igjen. De siste månedene har jeg fått fornyet interesse for å lære mer om skriveopplæring. Hvordan jobbe med elevene så de kan bli bedre til å skrive? Hvordan gi dem det de trenger for å utvikle seg? Og på hvilken måte kan IKT og samarbeidslæring bidra positivt til dette?

Sist uke hadde vi besøk av kollega Inger Møllerløkken fra Asker videregående skole på Sandvika. Hun er en erfaren kursholder og særdeles motiverende og flink norsklærer (det kan også datteren min bekrefte). Kollegiet ble presentert for Asker-modellen, en måte å gi tilbakemeldinger på som er konsistent og konkret, der alle lærere uansett fag gir samme type tilbakemelding på fagtekster til sin elevgruppe. Elevene ser ut til å kunne forstå bedre hva som gjør en tekst god med denne metoden. Helt kort sagt går modellen ut på å strukturere tekster etter mønsteret faglig beskrivelse (FB), faglig analyse (FA) og faglig vurdering (FV). Ved hjelp av disse kategoriene kan elever selv analysere tekster, sine egne og andres, og vurdere om det er en god tekst eller ikke. Ved å bruke denne tretrinnsmodellen i opplæringen vil elevene kunne øke sin skrivekompetanse og forstå bedre hva de må endre til neste gang. Møllerløkken ga oss også flere ideer til småskriving i timene, og jeg ville gjerne komme raskt i gang med å sette disse ut i livet. 

Første påfølgende undervisningsøkt stod retorikk på planen. Innledningsvis gikk jeg gjennom grunnleggende begreper og prøvde å motivere dem til å aktivt sette seg inn i hva retoriske grep er og hva det kan brukes til. Det første tipset fra Møllerløkken som jeg prøvde ut var "Hvem skal ut": En kollasj med bilder av Hitler, Luther King, Obama og Bush ble vist frem på lerretet. Elevene gjettet først på Hitler, men da de skjønte konteksten var de raske med å peke ut Bush, som var det riktige svaret. Bush jr. er ingen god retoriker, mens de andre tre alle var/er usedvanlig gode talere. 

For elevene var det viktigste målet med økten å gjøre seg kjent med de fem fasene i utarbeidingen av en retorisk tekst. Etter gjennomgangen ga jeg derfor først en oppgave i presskriving (også etter ide fra Møllerløkken). Alle måtte skrive sammenhengende i to minutter om det de husket fra presentasjonen min. Det var forbudt å slippe taket i tastaturet. (Neste gang skal jeg øke lengden på oppgaven til fem minutter, det var litt kort tid). Da de var ferdige, fikk de beskjed om å skrive INVENTIO over teksten sin, og deretter lage en ny overskrift under: DISPOSITIO. De påfølgende fem minuttene måtte de lage en disposisjon med utgangspunkt i notatene sine til en kort presentasjon av retorikk. Så var det ny overskrift: ELOCUTIO. Her var målet å jobbe med selve utformingen av stoffet. Ordvalg, målgruppe, gode eksempler og lignende skulle på plass. Så kom MEMORIA der de måtte øve på husketeknikker og øve utenat presentasjonen sin. Vi la særlig vekt på "den gyldne hånd"-metoden (knytte et moment til hver finger på hånden). Til slutt fikk alle beskjed om å sette skuldrene på plass, rette ryggen og se sidemannen trygt i øynene, for det var klart for ACTIO: fremføringen. Det var veldig moro å gå rundt og høre på elevene mens de presenterte retorikkens grunnbegreper for hverandre! Rakrygget og med overbevisning la de stoffet frem. Da de var ferdige fikk de den siste oppgaven, nemlig å skrive en definisjon med forklaring, eksempler og vurdering ved hjelp av en skriveramme (det siste av Møllerløkkens tips for denne gang). Etter dette tok vi en velfortjent pause.

PS: Presentasjonen er gammel, den har blitt til i samarbeid med både tidligere elever og kolleger jeg aldri har møtt annet enn på nett gjennom flere runder og over flere år, så jeg har ikke utformet den alene. Det bærer den preg av, og jeg liker det. Denne gangen brukte jeg bare noen minutter på å redigere den slik at den passet til akkurat dette. Hurra for samarbeid og deling!

onsdag
mai072014

NKUL 2014 | IKT og klasseledelse i norskfaget

Dette er innlegget jeg holdt på min presentasjon på NKUL 7. mail 2014.

lørdag
jan252014

IKT i Skolen: Hvordan kan læreren få IKT til å fungere i praksis?

(Innlegg i Klassekampen 25. januar 2014)

I Klassekampen tegnes et bilde av ukritisk pc-bruk i skolen («Slaktar data-optimistane» 21. januar), og internett som narkotika (Viten, 23.januar ). Selv opplever vi at IKT gir betydelig merverdi i undervisningen. Stikkord er tydelig klasseledelse, samarbeid, korte tidsfrister og rask oppfølging av elevarbeid. Elevene må oppleve at de går glipp av noe ved å ikke delta.

En vanlig lærer har 60-210 elever som skal ha oppfølging. Hvordan kan IKT øke læringstrykket? Ommøblering av klasserommet er en start. For mange elever er ikke én forklaring nok, men har de lærerens gjennomgang tilgjengelig på video vil de kunne se den så mange ganger de trenger, og læreren får frigjort tid til veiledning av den enkelte i timen. Aktivisering av elevene gir økt engasjement, og de utvikler viktig samarbeidskompetanse. Wiki, blogg, animasjons- og simuleringsverktøy er gode verktøy, og oppgaver har korte frister og er utformet så svarene ikke kan kopieres rett fra nettleseren. I et samskrivingsdokument kan noen elever få i oppgave å lage felles notater til hele klassen mens resten av klassen må lukke igjen pc-en og bidra i dialogen, noe som eliminerer facebook og spill. 

I skriveopplæringen er delte dokumenter svært nyttige fordi læreren kan gi direkte tilbakemeldinger til eleven i teksten eller umiddelbart etterpå. Vi tolker litteratur gjennom animasjoner og montasjer i tillegg til samtaler, noe som lar mange flere komme til orde i klassen. 

Elevene kan lage presentasjoner av fagstoffet sammen med læreren i timen, noe som sparer forberedelsestid. Etterpå legges produktet i læringsplattformen til repetisjon og for dem som var syke. Som oppfølging kan elevene lage oppgaver til en fagtest som vil gi svar på om de har fått med seg det de skal. Matematikkoppgaver med viktig umiddelbar respons gir nødvendig mengdetrening. Gjennom spill kan elevene vise at de mestrer å håndtere kompleks informasjon, strategisk tenkning og samarbeid ved å for eksempel sette opp et bygg.  

Sosiale medier er viktig for ungdom og nyttige i læringsarbeid. En facebook-gruppe gjør at viktige beskjeder når fort fram, og faglige diskusjoner er enkle å delta i. Elevene kan bygge opp et nettverk av ulike ressurspersoner  der de alltid har noen å spørre når de trenger hjelp – og læreren velger selv når det passer å svare. 

Lærere og elever må slett ikke være konstant pålogget, men læreren må ha god pedagogisk digital kompetanse, og da mener vi ikke å kunne e-post eller Power Point. Vi er enige med IKT-senterets direktør Trond Ingebretsen (Klassekampen 18. januar) i at det å generelt stenge nettet på skolen ikke vil løse problemet med digitale distraksjoner. Lærerne har så langt vært mye overlatt til seg selv og sin egen digitale kompetanseutvikling. Vi foreslår derfor økt satsning på lærerutdanningen hånd i hanske med kompetanseheving og systematisk erfaringsdeling for lærerne. 

Med læreren som tydelig rollemodell får vi gode digitale vaner hos elevene og mindre distraksjon. De har krav på digital dannelse like mye som de har krav på å lære å lese, skrive og regne, og dette kommer ikke av seg selv. Digitale distraksjoner må vi regne med helt til vi ikke lenger nøyer oss med å bare sette strøm på kladde- og lærebok.


Ingunn Kjøl Wiig, 
lektor, Sandvika 
videregående skole
Henning Lund, 
lektor, Eikeli videregående skole
Gunnar Hovd, 
lærer, Vestby videregående skole

torsdag
apr262012

Vurdering for læring i praksis

 

 

Min kollega Anne Cathrine Gotaas og jeg holdt innlegg om formativ vurdering på brukerkonferansen til It's Learning denne uka. Presentasjonen er praksisnær og tok utgangspunkt i hva vi selv gjør i egen undervisning i norsk og matematikk for å engasjere elevene i egen læring. 

Takk til It's Learning for invitasjon og for en fin konferanse med mye interessant innhold, og også god mat og god underholdning! Som alltid i slike sammenhenger er det også veldig fint å få treffe folk fra mitt digitale nettverk for gode samtaler og inspirasjon. Takk til dere også, dere vet hvem dere er.

fredag
jan202012

Monsterprosjektet er i gang

Visste du at den etymologiske opprinnelsen til ordet "monster" er den samme som for ordet "mønster" og for "demonstrasjon"? Jeg fant det ut for ikke så lenge siden.

Da fikk jeg en ide: Fra monster til mønster

For noen få måneder siden var jeg så heldig å vinne en pris som "Kreativ IKT-pedagog" i forbindelse med Delogbruk-konferansen i Sandvika, og premien er en tur til Lisboa i mars for å delta på Microsofts Partners In Learning Forum. Der skal jeg vise frem et prosjekt som jeg har gjort sammen med elevene mine, og fokuset mitt  er altså på samarbeidslæring, relevante digitale verktøy og problembasert læring. Hva skal vi egentlig lære, og hvorfor?

Utgangspunkt:

  1. Elevene mine er veldig flinke til veldig mye, men de kan nok bli enda bedre til å skrive enn de er nå. 
  2. Læreplanen i Vg2 inneholder blant annet kompetansemål som omfatter eldre tekster, noe ikke alle moderne ungdommer finner veldig relevant for sine liv. 

Dette er målet vårt: Elevene skal bli flinkere til å uttrykke seg skriftlig. Deres økte skrive- og formidlingskompetanse skal komme til uttrykk gjennom produksjon av mønstertekster. De skal øke sin tolkningskompetanse gjennom få innsikt i hvordan forestillingene om det farlige, ukontrollerbare kan ta ulike former, og at gamle myter og historier er grunnlaget for mange moderne ideer og uttrykksformer. Dette er vår felles kulturarv og derfor alltid relevant å kjenne til. Jeg vil ta utgangspunkt i fortellinger om monstre, alt fra urmonstre i gamle myter til vampyrer, Dracula og Frankensteins monster til moderne monstre som for eksempel The Host, og la elevene fordype seg i dem. Tekstene skal bearbeides og settes i en litteratur- og kulturhistorisk kontekst, og elevene skal deretter produsere mønstertekster som andre elever kan ha som forbilder for egen tekstproduksjon. Monsteret kan like gjerne være den ukontrollerbare teksten; det du vil formidle, men ikke får frem. Gjennom økte ferdigheter og ny innsikt vil elevene bli bedre i stand til å uttrykke det de ønsker å formidle - fra monster til mønster, altså.

Mønstertekstene kan være skriftlige: Noen vil skrive essay, andre vil skrive noveller, enkelte ønsker å lage dikt. Sangtekster har også blitt nevnt. Andre vil lage kortfilm, og jeg har noen programmerere i klassen som har lyst til å prøve seg på spillproduksjon. Dette kan ta mange retninger. Uansett hva det ender med, så skal det blir et tekstvolum som kan presenteres som produkter av en prosess. Bare produktene skal vurderes. Alle må skrive mye underveis for å lære av egne refleksjoner og for å bearbeide innholdet, også de som velger å lage en sammensatt tekst. 

Tankekart som viser grunnideen for Monsterprosjektet

Praktiske løsninger

Vi har så vidt satt i gang. Jeg har opprettet en delt OneNote-blokk med klassen, kalt "Monsterprosjektboka". Den skal bli vårt felles arbeidsdokument der elevene samler alle ressurser som går inn i prosjektets forberedelsesdel. For øyeblikket en oversikt over norsk grammatikk som skal bli det første kapittelet. Vi skal repetere ordklasser og setninganalyse, for vi skal først ned på det grunnleggende for å sikre oss at flest mulige hull i kunnskapene er tettet før vi går videre. Jeg lar elevene lage hver sin del av dette kapitlet i grupper, og så må de lese gjennom hverandres tekster og lære seg helheten etterpå. Denne metoden fungerer alltid bra. Vi skal også jobbe mye med språklige øvelser, både i hovedmål og sidemål, og vi skal jobbe mest mulig med skriving, både styrt og kreativt. 

Neste uke skal vi begynne dagen med "Monsterutstilling" i biblioteket vårt. Skolens bibliotekar Ingrid har hjulpet meg med å sette sammen et volum av bøker, tegneserier og filmer som passer til prosjektet, og hun skal holde en innledning om monstrenes plass i litteraturen og presentere noen eksempler. Elevene skal også få se filmsnutter fra monsterfilmer. Disse inntrykkene skal bearbeides og omsettes i korttekster. Vi skal ha et konstant fokus på relasjonen innhold-uttrykk. HVORDAN formidle best det en vil si? Hvilken FORM kler dette innholdet? Osv.

Fundamentet for prosjektet

Prosjektet er basert på "The Design Thinking School"-opplegget som jeg lærte av Ewan McIntosh da han holdt workshop i Sandvika i høst. Vi er nå i "immersion"-fasen. Det blir også et element av Flipped Classroom i dette, jeg må nemlig frigjøre tiden i klasserommet til selvstendig arbeid, så jeg må lage videoer som setter tekstene inn i relevant kontekst. Alt skal skal være ferdig i begynnelsen av mars. Opplegget er ikke slett ferdig utviklet eller bearbeidet ennå. Mye arbeid gjenstår før vi er enige om vurderingskriterier, presentasjon av ferdige arbeider etc. Om du syns dette høres interessant ut, så kan du følge med her, for jeg planlegger å blogge fortløpende for å holde bedre styr på mine egne tanker.