Vurdering for læring i praksis

Vurdering for læring

View more presentations from Ingunn Kjøl Wiig

Min kollega Anne Cathrine Gotaas og jeg holdt innlegg om formativ vurdering på brukerkonferansen til It's Learning denne uka. Presentasjonen er praksisnær og tok utgangspunkt i hva vi selv gjør i egen undervisning i norsk og matematikk for å engasjere elevene i egen læring. 

Takk til It's Learning for invitasjon og for en fin konferanse med mye interessant innhold, og også god mat og god underholdning! Som alltid i slike sammenhenger er det også veldig fint å få treffe folk fra mitt digitale nettverk for gode samtaler og inspirasjon. Takk til dere også, dere vet hvem dere er.

Monsterprosjektet er i gang

Visste du at den etymologiske opprinnelsen til ordet "monster" er den samme som for ordet "mønster" og for "demonstrasjon"? Jeg fant det ut for ikke så lenge siden.

Da fikk jeg en ide: Fra monster til mønster

For noen få måneder siden var jeg så heldig å vinne en pris som "Kreativ IKT-pedagog" i forbindelse med Delogbruk-konferansen i Sandvika, og premien er en tur til Lisboa i mars for å delta på Microsofts Partners In Learning Forum. Der skal jeg vise frem et prosjekt som jeg har gjort sammen med elevene mine, og fokuset mitt  er altså på samarbeidslæring, relevante digitale verktøy og problembasert læring. Hva skal vi egentlig lære, og hvorfor?

Utgangspunkt:

1. Elevene mine er veldig flinke til veldig mye, men de kan nok bli enda bedre til å skrive enn de er nå. 
2. Læreplanen i Vg2 inneholder blant annet kompetansemål som omfatter eldre tekster, noe ikke alle moderne ungdommer finner veldig relevant for sine liv. 

Dette er målet vårt: Elevene skal bli flinkere til å uttrykke seg skriftlig. Deres økte skrive- og formidlingskompetanse skal komme til uttrykk gjennom produksjon av mønstertekster. De skal øke sin tolkningskompetanse gjennom få innsikt i hvordan forestillingene om det farlige, ukontrollerbare kan ta ulike former, og at gamle myter og historier er grunnlaget for mange moderne ideer og uttrykksformer. Dette er vår felles kulturarv og derfor alltid relevant å kjenne til. Jeg vil ta utgangspunkt i fortellinger om monstre, alt fra urmonstre i gamle myter til vampyrer, Dracula og Frankensteins monster til moderne monstre som for eksempel The Host, og la elevene fordype seg i dem. Tekstene skal bearbeides og settes i en litteratur- og kulturhistorisk kontekst, og elevene skal deretter produsere mønstertekster som andre elever kan ha som forbilder for egen tekstproduksjon. Monsteret kan like gjerne være den ukontrollerbare teksten; det du vil formidle, men ikke får frem. Gjennom økte ferdigheter og ny innsikt vil elevene bli bedre i stand til å uttrykke det de ønsker å formidle - fra monster til mønster, altså.

Mønstertekstene kan være skriftlige: Noen vil skrive essay, andre vil skrive noveller, enkelte ønsker å lage dikt. Sangtekster har også blitt nevnt. Andre vil lage kortfilm, og jeg har noen programmerere i klassen som har lyst til å prøve seg på spillproduksjon. Dette kan ta mange retninger. Uansett hva det ender med, så skal det blir et tekstvolum som kan presenteres som produkter av en prosess. Bare produktene skal vurderes. Alle må skrive mye underveis for å lære av egne refleksjoner og for å bearbeide innholdet, også de som velger å lage en sammensatt tekst. 

Tankekart som viser grunnideen for Monsterprosjektet

Praktiske løsninger

Vi har så vidt satt i gang. Jeg har opprettet en delt OneNote-blokk med klassen, kalt "Monsterprosjektboka". Den skal bli vårt felles arbeidsdokument der elevene samler alle ressurser som går inn i prosjektets forberedelsesdel. For øyeblikket en oversikt over norsk grammatikk som skal bli det første kapittelet. Vi skal repetere ordklasser og setninganalyse, for vi skal først ned på det grunnleggende for å sikre oss at flest mulige hull i kunnskapene er tettet før vi går videre. Jeg lar elevene lage hver sin del av dette kapitlet i grupper, og så må de lese gjennom hverandres tekster og lære seg helheten etterpå. Denne metoden fungerer alltid bra. Vi skal også jobbe mye med språklige øvelser, både i hovedmål og sidemål, og vi skal jobbe mest mulig med skriving, både styrt og kreativt. 

Neste uke skal vi begynne dagen med "Monsterutstilling" i biblioteket vårt. Skolens bibliotekar Ingrid har hjulpet meg med å sette sammen et volum av bøker, tegneserier og filmer som passer til prosjektet, og hun skal holde en innledning om monstrenes plass i litteraturen og presentere noen eksempler. Elevene skal også få se filmsnutter fra monsterfilmer. Disse inntrykkene skal bearbeides og omsettes i korttekster. Vi skal ha et konstant fokus på relasjonen innhold-uttrykk. HVORDAN formidle best det en vil si? Hvilken FORM kler dette innholdet? Osv.

Fundamentet for prosjektet

Prosjektet er basert på "The Design Thinking School"-opplegget som jeg lærte av Ewan McIntosh da han holdt workshop i Sandvika i høst. Vi er nå i "immersion"-fasen. Det blir også et element av Flipped Classroom i dette, jeg må nemlig frigjøre tiden i klasserommet til selvstendig arbeid, så jeg må lage videoer som setter tekstene inn i relevant kontekst. Alt skal skal være ferdig i begynnelsen av mars. Opplegget er ikke slett ferdig utviklet eller bearbeidet ennå. Mye arbeid gjenstår før vi er enige om vurderingskriterier, presentasjon av ferdige arbeider etc. Om du syns dette høres interessant ut, så kan du følge med her, for jeg planlegger å blogge fortløpende for å holde bedre styr på mine egne tanker.

OneNote og deling

Jeg har holdt kurs på Nadderud vgs om "retting i Word" og  "hvordan bruke OneNote". Begge disse programmene hører til i den velkjente Office-pakken. Virkelig interessant blir det først når innholdet er flyttbart og delbart, det vil si sky-basert og med mulighet for samarbeid. For en tid tilbake lanserte Microsoft sin Skydrive-tjeneste som lar alle få en raus lagringsplass på 25GB hver til gratis rådighet. Der kan en lagre både OneNote-blokker og andre Office-filer, og jeg eksperimenterer nå litt med delingsfunksjonen. En god løsning når jeg vil lage enkle mashups av nettsider er å kunne bygge inn innhold fra en side i en annen. Dette kan du gjøre med innholdet ditt på Skydrive. Her er notatblokken jeg har delt med lærerne på Nadderud - og nå med alle som måtte være interessert - bygget inn på bloggen min:

Det fungerer ikke helt som annen embed-funksjonalitet jeg har brukt tidligere, men er mer som en lenke til notatblokka. Det er altså fremdeles nødvendig å gå inn på en annen side for å få tilgang til informasjonen. Likevel er det interessant å se at MS Office til de grader har funnet veien ut i skyen.

Update on 13. januar 2012 by Ingunn Kjøl Wiig

En ting til: Henning minner meg i kommentarfeltet på at iPad-appen for OneNote kom før jul, og det gjør det mulig å både lese og redigere mens en er på farten. Denne er også grei å ha på telefonen (finnes i hvertfall til iPhone og Windows, sikkert til Android også). Som Mac-bruker er jeg glad for at jeg kan jobbe videre i OneNote via webløsningen til Skydrive når jeg ikke er på jobben. Funksjonaliteten er på langt nær så avansert, men en får gjort det viktigste.

Foredrag om Det omvendte klasserommet

Etter Del og bruk-konferansen og kurset med Aaron Sams og Jonathan Bergmann har vi sannelig fått vann på mølla her i Asker og Bærum. I går var jeg på Nesbru vgs og holdt foredrag om hva dette er med eksempler både fra opphavsmennene og fra egen praksis. Foredraget ble svært godt mottatt, og interessen for "Omvendt undervisning" er tydeligvis økende. Her er presentasjonen min:

Det omvendte klasserommet

View more presentations from Ingunn Kjøl Wiig

#dob11 | Workshop med Ewan McIntosh

The Design Thinking School is a place where students are problem finders, where they solve real problems that are relevant to them. It's a creative place where responsibility for making learning choices start and end with the student (Ewan McIntosh)

Workshop på Sandvika vgsI forbindelse med Del og bruk-konferansen på Sandvika vgs 12. oktober fikk jeg sjansen til å delta i en workshop med Ewan McIntosh fra Skottland. Temaet var The Design Thinking School. Vi jobbet med problembaserte opplegg der det ble lagt stor vekt på å finne de rette spørsmålene å stille. Som Ewan sa: Dersom eleven din kan google og finne svaret på spørsmålet ditt nesten før du er ferdig med å stille det, var det nok ikke et særlig godt spørsmål i utgangspunktet. Det er lettere sagt enn gjort å lage gode problemstillinger! Men altså - en god oppgave starter nesten alltid med en virkelig interessant problemstilling, så det er derfor utrolig viktig å ta denne delen av prosessen alvorlig.

Hvordan kan vi finne frem til de gode problemstillingene? For det første må vi la elevene få bidra i den delen av oppgaven som tradisjonelt har tilhørt læreren: Forberedelsen, designet og planleggingen av undervisningen. Det er denne delen av læring som tar mest tid. Gjennom å få bidra i denne prosessen vil eleven bli i stand til å finne frem til de problemstillingene som peker seg ut som interessante, og eleven kan deretter gå i gang med å løse oppgaven. Hva slags produkt eleven skal lage som svar på oppgaven bør være elevens eget valg: Skal det være et essay, en webside, en fysisk innretning? Uansett hva det blir er det produktet som skal vurderes, og det bør reflektere hva eleven har lært.

Prosessen kan beskrives slik:

1. Immersion: Fordypelse i emnet som er gitt av læreren. Emnet skal være av "episk" karakter. Bredde er viktig når eleven går i gang, alle muligheter må undersøkes. Læreren må identifisere seg med elevene - hva vil være sannsynlige retninger emnet kan utvikle seg i? Hvilke generelle temaer blir berørt? Hvilke deler av læreplanene er anvendelige? Et prosjekthjørne blir etablert og all mulig interessant informasjon samles der. Viktig å stimulere til undersøkende og utforskende spørsmål.

2. Synthesis: Elevene begynner å se sammenhenger og grupperer de ulike funnene sine i ulike under-emner. I avslutningen av denne delen av arbeidet vil elevens foretrukne problemstilling bli klar. 

3. Ideation: Mulige svar på problemstillingen undersøkes og arbeidet med å finne ut hvordan oppgaven skal besvares er i gang. Avgrensninger er nødvendig. I tradisjonelle undervisningssituasjoner er det i denne fasen at elevene møter oppgavene for første gang. 

4. Prototype: Realisering av produktet. Produktet er det som skal vurderes, og det bør utføres slik at det er mest mulig nytt, hensiktsmessig og gjennomførbart i forhold til rammene som er satt for prosjektet. Læreren skal være som stemmen på gps-en i denne fasen (turn around, make a u-turn). Eleven er selv ansvarlig for å lytte til "gps-en" sin. 

Vurderingen av produktet gir anledning til både egenvurdering, elev-vurdering og formativ vurdering fra lærerens side. Det bør komme tydelig frem hva som er vellykket og hva som ikke er det når elevens produkt vurderes. Å jobbe seg gjennom en slik prosess vil gi god erfaring for alle involverte som vil være verdifull ved senere prosjekter. 

Jeg opplevde workshop-en som krevende, men veldig interessant, og jeg har lyst til å prøve dette ut i egen klasse - eller aller helst sammen med kolleger som gjør det i sine respektive klasser samtidig. Mine elever skal i gang med "det moderne prosjektet" nå, og erfaringen fra tidligere år er at dette er et tema de finner vagt og litt vanskelig å få tak på. De trenger altså dypere forståelse enn jeg har klart å gi dem gjennom tradisjonell undervisning. Tenk om vi kunne gjort det til vårt første tema for Sandvikas egen "design-tenkingsskole"?

Jeg tror skolen bør belage seg på økte utgifter til post-itlapper fremover.